London med tubenerdens øyne

– Uansett hvor jeg drar, tar jeg nesten aldri drosje. Du får en helt annen følelse av byen når du tar buss eller bane, når du forsøker å blende inn, fange opp samtaler, og forstå hvordan byen henger sammen, sier Espen Aas.

NRK-profilen var i flere år korrespondent i London. Nå er han aktuell med reiseguiden London langs tuben (Gyldendal, 2018) der reisestrategien­ hans er blitt til ord og bilder. Boken beskriver Londons 270 undergrunnstasjoner, og er delt inn i ­linjer, slik at man kan lese seg opp på stasjonene etter hvert som man ankommer.

– På vaskeseddelen står det at du rakk å bli en «vaskeekte Tube-nerd». Hva er en tubenerd?

– Det er gleden over å oppdage alle raritetene som finnes på tuben. Slik som «Hva! Tar det bare 30 sekunder å ta tuben fra en stasjon til en annen? Eller, er dette tvillingstasjonen til den stasjonen? Og hvorfor er det et slikt flisemønster på veggen? Som reisende stresser du gjennom byen. Som tubenerd begynner du å se.

Sild i tønne

– Hvordan vil du beskrive livet ­under jorden?

– Det er litt forskjell på pendler eller turist. Jeg har vært morgenpendler på tuben, og det er jo helt forferdelig. Det er sild i tønne, ingen snakker, og du får ikke sitteplass med mindre du tar banen fra endestasjonen. Men hvis du er turist, og kan reise på andre tider blir reiseopplevelsen en helt annen. Mange nordmenn vil for eksempel ha et forhold til Piccadilly Cirkus. Det eneste vi vanligvis legger merke til når du kommer inn der, er hvor billettsperrene og rulletrappen er. Få ser at det henger en klokke der som viser tiden over hele verden.

LES MER: Guidebøkene har ikke endret seg vesentlig siden Middelalderen 

Baker Street

– Fant du en favoritt-stasjon?

– Mange. Jeg elsker jo noen av de helt nye i ­betong og glass, og jeg elsker de gamle. Som Baker Street, en av de aller eldste stasjonene langs den korte, lille snoren av en tubelinje fra 1800-tallet. Der er det trebenker og ornamenter, malerier og historier om krigstiden. Dette er Sherlock Holmes-stasjonen, og ikke minst vet du at «her jeg står nå, så sto de som tok den aller første tuben».