– Dialog med jøder mer naturlig

Når Olsokdagene arrangeres på Stiklestad i Nord-Trøndelag neste uke, vil Stiklestadaksjonen av 2011 være på plass. De skal protestere mot forslaget til tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsetts forslag om å gjøre Stiklestad til et multireligiøst dialogsenter.

Hakeslepp. – Hva handler dette om, aksjonstalsmann Eivind Lundager?

– Da Gunnar Stålstett kjørte hardt ut med dette konseptet var det mange mennesker som fikk hakeslepp. Folk begynte å prate sammen og en del sterke personligheter tenkte litt. Så ble jeg kontaktet og vi dannet et slags interimsstyre med personer fra Nord-Trøndelag og Oslo.

– Dere skal være tilstede under Stiklestadspelet?

– Ja. Når Støre skal holde en tale om dialog vil vi følge med. Det er en del folk som har spurt om hvordan vi skal aksjonere. Vi går ikke rundt med palestina-skjerf og batonger og er tøffe. Vi markerer at vi er til stede og hvilken plattform vi tror at Støre står på. Han heller nok mot Markus Thrane, mens vi gjerne vil framstå med Hans Nielsen Hauge i ryggmargen. Det er viktig å få fram.

– Hvordan vil dere markere dere?

– Jeg vil gjerne at du ikke går ut i avisa og viser at vi har stor usikkerhet på det området. Men dette er noe av det vi må jobbe med.

– Men dere vil bli lagt merke til?

– Det har skjedd allerede. Vi kjenner det veldig nå. Jeg tror ikke nødvendigvis at vi må gå til folk. Jeg tror heller at folk kommer til oss.

Norske røtter. – Kan du fortelle mer om bakgrunnen for aksjonen?

– Det er kanskje en misoppfatning at vi er imot dialog. Det er fint og flott med dialog, men Stiklestad må få være det Stikle-stad skal være: et sted som representerer de norske jødisk-kristne røttene. Når det gjelder dialog synes vi begrepet blir misbrukt. I denne saken ser vi snarere en monolog. Folk flest blir overkjørt.

– Hva mener folk flest om dette?

– På e-post får jeg korte meld-inger av typen: «Hvordan kan jeg hjelpe? Har dere en underskriftskampanje? Dette er veldig bra!» Det hadde vært interessant å kjøre en spørreundersøk-else om hva folk flest mener, men vi er ikke i tvil. Det er en oppfatning i dette landet om at dialogen har gått for langt. Vi må tilbake til utgangspunktet.

Hellig for Norge. – Er du enig med Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, som sier til Trønder-Avisa at kristen tro og norske samfunnsverdier er utfordret av Islam?

– Der er vi langt på vei enige. Det ville vært mer korrekt å ha dialogen i Medina.

– Der er det ikke tilrettelagt for dialog, mener du?

– Det er helt klart. Det er ikke det at vi er islamofober, langt ifra. Dialog er viktig, men den trenger ikke skje på Stiklestad. Vi snakker om Olav den hellige. Hvorfor kan ikke Stiklestad være hellig for Norge? Man kan heller vurdere å bruke gestapoleiren Falstadskogen til dette formålet. Det er ingen tvil om at islam er en totalitær ideologi, uten at vi dermed setter likhetstegn mellom nazisme og islamisme.

Ja til jøder. – Du har et engasjement for Israel, kan man se i avisspaltene. Hva tenker du om dialog mellom kristne og jøder? Kunne den foregått på Stiklestad?

– Det er et veldig bra spørsmål som jeg kan bringe videre. Det er i hvert fall mer naturlig og føyer seg mer naturlig inn i vår tradisjon. Vi har nemlig en jødisk-kristen bakgrunn i dette landet. Dype røtter går mot Jerusalem, slik som hos Hans Nielsen Hauge.

– Kunne det vært aktuelt med dialog med andre religioner?

– Jeg synes det alltid er interessant med religionsdialog, men ikke på Stiklestad.

Ikke stolt. – Apropos Olav den hellige: Snorre forteller om folk som ble drept eller lemlestet av ham fordi de nektet å oppta den nye troen. Er det en tradisjon som er verdt å ta vare på?

– Det er ikke noe å være stolt av. Men andre ideologier har mye, mye større ansvar for antall drepte liv. Men det blir en diskusjon som blir litt på kanten.

– Hvis man først nevner at muslimer representerer uønskede verdier, blir det ikke litt rart å løfte fram Olav den hellige?

– Nei, hvorfor det? Det er klart det var blod og gørr, men ikke desto mindre fikk kristendommen en plattform. En kan diskutere opp og ned hvor bra måten det skjedde på er.

– Hvorfor vil du kalle Stiklestad for «hellig»?

– Hvis jeg skal gi deg et fornuftig svar som ikke skal utnyttes i media, må jeg få lov til å komme tilbake til deg. Jeg ønsker ikke at du skal kjøre den problematikken ut i avisa. Det vil skade oss – eller ikke skade, men det blir på siden. Det tror jeg ikke noen egentlig er tjent med.

Kort for brystet. – Det vil kanskje være et viktig poeng for andre?

– Da kan de komme med det. Vårt Lands oppgave må være å presentere det positive og interessante ved at folk melder interesse og engasjement langt over det vi hadde estimert med på forhånd.

– Har du et tall?

– Det ønsker jeg ikke å gå ut med.

– Hvor mange kommer dere til å være på Stiklestad?

– Dette er en spontanaksjon, så det ser vi først når vi er der.

– Hvor mange vet du om til nå?

– Det ønsker jeg ikke å svare på. Jeg vil holde noen kort inn til brystet.

– Hvorfor det?

– Det som er viktig for oss er at folk forstår konseptet og hva oppropet går ut på. Vi er interessert i å markere hva Stiklestad er og hva det skal være. Det er det hele.