Fabel og liv går arm i arm

Thore Hansen har tegnet hele livet. Sånt blir det fortellinger av. Siden debuten med noveller i 1975 har han gitt ut nesten 40 bøker.

Mange av dem er illustrerte, for forfatteren hører til blant landets mest prominente illustratører. Spesielt kjent ble han for samarbeidet med Tor Åge Bringsværd og fortellingene om Ruffen.

– Et bilde har alltid en historie å fortelle, og en god fortelling skaper mange bilder. Slik baller det ofte på seg for meg, gliser forfatteren.

Lengtet til stjernene. Journalistene som har tatt turen til Fredrikstad for en prat om livet med fortellinger, får aller nådigst lov til å bli med han hjem til leiligheten hans for å fotografere forfatteren og illustratøren ved arbeidsbordet.

To nye illustrerte bøker fra Thore Hansens hånd kom i fjor ut på tampen av bokhøsten: Drømmer, lengsler og mørke skoger er den tiende fortellingen i serien fra Skogland. Mens Han som lengtet til stjernene er en ny og illustrert utgave av en fortelling fra 1985.

– Jeg har skrevet både krim, humorbøker og annet, men det er science fiction og fantasy jeg sysler mest med. Onde tunger vil ha det til at den slags litteratur er en flukt fra virkeligheten. Mine fortellinger er betraktninger over vår tid og vår virkelighet, sett fra mitt ståsted litt på sidelinja, insisterer han.

Arm i arm. Han jobbet for eksempel med en bok i serien om de underlige skapningene som befolker Skogland, da motsetningene mellom folkegruppene i det tidligere Jugoslavia toppet seg i nyhetsbildet. Plutselig oppdaget Thore Hansen at konfliktene på Balkan vevde seg inn i historien han ville fortelle.

– Fabel og liv går ofte arm i arm på denne måten, kommenterer han.

Tegning først, og tegning sist, og skriving innimellom. Slik har livet til Thore Hansen artet seg så langt. Og jo mer fantastisk en historie er, dess viktigere at både tekst og illustrasjoner er troverdige, får vi vite. Han lar seg sjelden friste til å bruke digitale verktøy til illustrasjonene sine. Thore Hansen er opptatt av håndverket og tegner som kunstens mestere har gjort siden middelalderen, med pennesplitt og blekkhus.

Skjelv i kantene. – Tusjstrek med skjelv er da vel så vakker som en computertegning. Jeg er ikke på jakt etter det perfekte. Livet har litt skjelv i kantene, konstaterer han.

– Hva er forskjellen på å fortelle med streker og fortelle med ord?

Egne historier begynner ofte med en strek eller en liten detalj på et blankt ark. Så utvikles strukturer og komposisjon etter hvert. Når tegningen er på plass, peker den ut nye stier fortellingen kan ta, sier tegneren.

De første åra han skrev tekster selv, kunne det være et problem at Hansen hoppa over å beskrive ting fordi han trodde tegningen allerede hadde fortalt det.

– Enten jeg illustrerer andres eller egne historier, kan jeg ikke slavisk tegne det ordene i teksten beskriver. Tegningene er små fortellinger i den store fortellingen. Jeg kan tegne og assosiere ganske fritt i forhold til teksten, bare det likevel er et slektskap, forklarer han.

Opphøyet og dyrket. Han som lengtet til stjerneneer en vakker bok der forlaget har lagt stor vekt på det grafiske uttrykket av tekst og bilder på sidene. Den handler om et vesen fra en gammel og klok sivilisasjon fjernt ute i det ytre rom, som havarerer på den lille planeten vi kaller jorden. Her blir han først ufrivillig opphøyet og dyrket som en gud.

– Da han viser seg å ikke lenger passe inn i deres mønster og forventninger, blir han en trussel og et monster som skal drepes. Alle som ikke er helt historieløse, vet at når gamle guder forkastes, fyller nye raskt plassen, men ikke uten skade og stort rabalder. Denne fabelen handler om menneskehetens bedrøvelig historie, røper han.

Fortellingene fra Skogland har også eventyrets blå og magiske skjær. Dette landet er befolket av alver, dverger, skogtroll og flere andre eksotiske arter, foruten mennesker.

Rare navn. – Hva er en shimool?

– En gudelignende skikkelse med stort bakhode og halvveis slangekropp, slik som her, sier han og blar opp i boka for å vise.

– Shimoolen er blind, men når du ser den, vet du ett av to: Enten at du er på rett vei, eller at det valget du har gjort, bærer galt av sted.

– Folket i Skogland har navn som Smyrl, Gwan, Kaim og Mayda. Hvorfor så rare navn?

– Jeg skaper en fantasiverden og da må også navnene være fantastiske. En myk alv kan ikke hete Reidar, for eksempel. Eller kan du se for deg et skogtroll som lyder navnet Bjørn Ove? Dessuten er det moro å leke med ord og lyder. Litt skøy må man ha mens man holder på.

Usagt og usett. Thore Hansen har hatt det moro og holdt på med tegning siden han var bare guttungen. Han begynte tidlig å levere vitsetegninger til ukeblader. Etter hvert fikk han også illustrere noveller, samt tegneserier og små historier på trykk. Fortsatt leverer han tegninger til lokalavisa Demokraten tre ganger i uka.

– Avistegning har en kjapphet som ansporer. Det er sprinteren i meg som trenger slike utfordringer innimellom, ser du, sier han.

– Hva er motoren i ditt liv som tegner og forfatter?

– Noe må man gjøre for å tjene til smør på brødskiva, og dette ble jobben min. Men det som holder meg i gang, er nok først og fremst drømmen om å få til den ultimate teksten, eller det ultimate bildet. Jeg er hele tida på jakt etter noe usagt og usett, bekjenner Thore Hansen.