Nyheter

Kristenskiller viskes ut

Avkristning i samfunnet gjør at kristne legger mindre vekt på forskjellene seg imellom, sier kristenledere.

– Skillet mellom lutherske, karismatiske og andre kristne bevegelser er i ferd med å forsvinne, sier Per Bergene Holm i Norsk luthersk lekmannsmisjon (NLL).

Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) samtykker i diagnosen.

– Vi ser det særlig i ungdomsgenerasjonen i byene. De vandrer mellom ImF, Norsk luthersk misjonssamband (NLM) og pinsebevegelsen.

For ikke så altfor lenge siden hadde det vært utenkelig, mener de to.

Nye arenaer. Per Bergene Holm mener at de unge har fått langt flere arenaer der fellesskap vokser fram, slik som de kristne ungdomsfestivalene.

– Jeg tror det har med sangen og musikken å gjøre, og et behov for å være mange. Det blir samme type fenomener som samler. Du vil ikke se noen stor forskjell i dag om du besøker ulike festivaler, sier han, og understreker at NLL arbeider mest i bedehusene.

– Ungdommene våre deltar i liten grad på festivalene, sier Holm.

Liberaliseringen i kirken. Erik Furnes i ImF mener utviklingen henger sammen med avkristning i samfunnet og det han ser som en liberalisering i kirkesamfunnene. Da blir det mer naturlig å samles om det en opplever som en bibeltro forkynnelse på tvers av konfesjoner, ifølge ham.

– Jeg møter i alle fall mange foreldre med en bedehusbarndom, som sier at nå går barna et annet sted. Det er kanskje ikke det de egentlig hadde ønsket seg, men nå er de bare glade for at barna velger å følge Jesus, sier Furnes.

Lærebevisstheten er lav blant de unge, synes Per Bergene Holm i NLL. Nå handler det mer om et opplevelsesfellesskap, tror han, og får støtte fra førsteamanuensis Bård Erik Hallesby Norheim ved NLA-høyskolen.

«Autentisitetsgenerasjonen». – Noen snakker om en «autentisitetsgenerasjon», som definerer autentisitet som noe de har valgt selv, noe de har funnet fram til. Får du de rette opplevelsene, erfaringene og praksisene, så er det viktigere enn å holde seg innenfor en gitt gruppe. De er mer opptatt av erfaringsdelen ved troen, sier Norheim.

Norheim peker på det han ser som de lavkirkelige organisasjonenes svekkede påvirkningskraft, at det har blitt vanskeligere å danne lojalitet til én gruppering, som en årsak.

– Selv NLM sin ungdomsorganisasjon, som er gode til å holde på sine medlemmer, opplever at ungdom reiser flere steder, sier førsteamanuensisen, og legger til:

– Foreldrene som selv har kristen tilhørighet er bare glade for at barna reiser et eller annet sted som lukter kristenmanns blod.

Sukesesshistoriene. Før var det dessuten mye tettere skott mellom festivalene, ifølge Norheim.

– Alle festivalene synger mye av den samme lovsangen, og det er ikke et problem at pinsevenner leder lovsangen under Skjærgård music and mission, sier han.

Norheim mener vi ikke må undervurdere suksesshistorienes betydning for utviklingen blant de unge.

– Lovsang har inngått et ekteskap med populærkulturen. Det strømmes og selges – det fungerer, sier han.

En annen suksesshistorie er Kristen Idrettskontakt (KRIK), som siden 2010 har ligget stabilt på 14,000 medlemmer og årlig arrangerer fire store leirer. I går skrev Vårt Land om hvordan det har gått mote i KRIKs karakteristiske hettegensere.

– Når KRIK har lykkes med en såpass tydelig økumenisk profil, så påvirker det. Folk fra mange konfesjoner kommer til KRIK. Det er godkjent vare både i Den norske kirke og blant pinsevennene, sier Norheim.

Minoritetskristendom. Når det blir enda færre kristne, så finner de sammen, tror førsteamanuensisen, som har bodd og arbeidet som misjonær i Estland.

– I Estland var det økumeniske fellesskapet enda mer radikalt. Jeg husker en av de lokale prestene fortalte om hvordan han kunne ta imot en som nettopp var kommet til tro. Først brukte han tid på å bli kjent med personen, så gjorde han seg opp en mening om hvor vedkommende ville ha det best – i hans egen kirke, hos de ortodokse eller hos pinsevennene, sier Norheim.

Både og. Per Bergene Holm i NLL mener mange av praksisene som kjennetegner de nye opplevelsesfelleskapene, har sitt utspring i pinsebevegelsen.

– Man importerte mye av møteopplegget, sangen og musikken - underholdningsaspektet ved noe av det. Senere har noe av teologien fulgt med. Den lavkirkelige, lutherske forkynnelsens synd og nåde har blitt nedtonet. Jeg opplever at det for mange handler mer om at en er et enestående individ som Gud bruker i denne verden, at de får Guds hellige åndskraft, kan du si. De hopper bukk over første og andre trosartikkel.

Erik Furnes i ImF ser både positive og negative sider.

– Det bryter ned en del usunne forestillinger om andre kristne. Vi står tross alt sammen som Guds folk. Faren er at vi blir utydelige i lærespørsmål, sier han.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter