Forslaget til ny salmebok var egentlig helt ferdig levert fra Kirkerådet, men etter terrorangrepene 22. juli ber nå kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen om at de må gjøre et unntak og ta inn en sang til: «Til ungdommen» av Nordahl Grieg.

– Den er et fotavtrykk av den dramatiske hendelsen nasjonen var i da salmeboken ble laget, sier kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen.

«Nasjonalsang». Sangen har samlet og trøstet det norske folk siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli. Den ble sunget i den tv-overførte sørgegudstjenesten i Oslo domkirke to dager etter angrepene. 200.000 løftet roser og sang «Kringsatt av fiender» under rosemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo.

En rørt programleder Hilde Hummelvoll fortalte under minnekonserten i Oslo domkirke at ungdommer som svømte for livet fra Utøya, sang strofer av sangen til hverandre for å klare å fortsette. Deretter fremførte Ingebjørg Bratland «Til ungdommen».

– Den er nærmest en nasjonalsang nå, sa Bratland til Varden etter konserten.

Ikke en salme. Kirkerådets administrasjon avsluttet forslag til ny salmebok ble 15. juli og sendte det ut til kirkerådets medlemmer. Der var ikke «Til ungdommen med», siden den ikke defineres som salme. Den hadde vært inne i vurderingen tidligere, men kom ikke gjennom nåløyet.

– En salme skal bære med seg en direkte gudsrelasjon, men på bakgrunn av denne tragedien vil vi i Kirkerådets administrasjon foreslå at den likevel tas inn. I denne historiske situasjonen gir den uttrykk for en viktig, kristen tanke, sier Johnsen.

Sangen har blitt brukt som kampsang på venstresida i norsk politikk.

– Tror du det vil komme reaksjoner på at en sang som ikke beskriver et gudsforhold skal inn i salmeboken?

– Det vil det sikkert gjøre, men sangen bærer et genuint kristent budskap om menneskeverd. Det er gudgitt uavhengig av det individuelle menneske og den faktiske livssituasjonen de er i.

Reagerer. – Jeg har ventet på det. Det måtte skje, sier Stig Wernø Holter, førsteamanuensis i kirkemusikk ved Griegakademiet ved Universitetet i Bergen og leder i Norsk hymnologisk forening.

Han synes forslaget er «veldig dårlig».

– Det er ingen salme. Det har aldri vært ment som det. Den brukes i humanetiske konfirmasjoner, og jeg synes de skal få ha den i fred.

Wernø Holter mener at det både var fullt forståelig og på sin plass at den ble sunget i den spesielle situasjonen på sørgegudstjensten to dager etter terrorangrepene.

– Men en sånn ekstraordinær bruk av en sang kan ikke være begrunnelse for å ta den inn i salmeboken. Det er overilt og en stemningsreaksjon. Sangen har en rent humanistisk tekst, helt uten en teologisk dimensjon. Den sier ingenting om menneskets forhold til Gud.

– Ifølge Johnsen bærer den et genuint kristent budskap om menneskeverd?

– Da tar han helt feil. Han har selv sagt at man ikke skal ta sanger inn i salmeboken som bare har et mellommenneskelig budskap, sier Wernø Holter.

Positiv. Kirkerådet skal ta stilling til forslaget i slutten av september. Deretter skal det behandles i Bispemøtet før den nye salmeboken blir endelig vedtatt på kirkemøtet våren 2012.

Bispemøtets preses Helga Haugland Byfuglien var ikke kjent med forslaget, men er positiv til å gi den en plass i salmeboken.

– Sangen har favnet bredt, sier hun.

– Et klokt valg, sier forfatter Edvard Hoem, som har skrevet biografien «Til ungdommen, Nordahl Griegs liv».

– Det bør være en del stoff i den salmeboka som er inkluderende. Dette er ikke en salme i tradisjonell forstand. Den handler ikke om vårt forhold til Gud, men vårt forhold til oss selv. Sangen fra 1936 har vist at den har en veldig slitestyrke når den dukker opp igjen nå og blir nasjonale felleseie. Nå kan snart alle denne også.

– Hvordan tror du Nordahl Grieg selv ville stilt seg til at hans sang hadde havnet i salmeboken?

– Jeg tror Nordahl Grieg var så sjenerøst anlagt at det ville ha ta som en ære. Han var ikke kjent som noen veldig aktiv kirkegjenger, men han hadde nasjonalt perspektiv på vår lille folkestamme. Han ville gledet seg enormt over bruken av sangen.