Einar Gelius får ingen politisk støtte for påstanden om at konservative krefter truer folkekirkens framtid. Onsdag var det slutt for den omstridte presten på Vålerenga.

LES HELGE SIMONNES KOMMENTAR OM GELIUS´ AVGANG

– De konservative kreftene har styrket stillingen sin de siste årene. Dagens bispekollegium er preget av mennesker som tenker og mener likt om de fleste ting. Det er ingen variasjon, sier Gelius.

LES OGSÅ: Kvarme: En god løsning

Selv om han røk uklar med Oslo-biskop Ole Christian Kvarme, avviser han at det er snakk om en personalsak.

– Dette handler om folkekirkens framtid, hva slags kirke vi ønsker og hva slags prester vi vil ha. Min oppfordring til politikerne er å følge veldig nøye med på utviklingen videre, sier Gelius.

LES OGSÅ: Håndtrykk etter møte mellom Gelius og Kvarme

– Mer åpen kirke. – Jeg mener han overvurderer sin egen rolle når han gjør seg selv til talsmann for den liberale og radikale delen av Kirken, sier SVs kirkepolitiske talsmann Aksel Hagen til NTB.

Kirkekomiteens leder Marianne Aasen (Ap) deler heller ikke Gelius’ frykt for folkekirkens framtid.

– Kirken er blitt mer åpen og inkluderende de siste 15-20 årene. Synet på homofili har utviklet seg i positiv retning, og vi har fått kvinnelige biskoper og en kvinnelig preses. Dette er en utvikling som vi ønsker skal fortsette, sier hun.

LES THOR BJARNE BORE PÅ VERDIDEBATT.NO: Selvskudd

SI DIN MENING PÅ VERDIDEBATT.NO: Var det riktig av Gelius å gå?

Prester reagerer. Flere prester reagerer på at Gelius fremstiller sin sak som en kamp mellom liberale og konservative gateprest i Oslo.

– Denne saken handler ikke om en radikal prest som presses ut - det er en personalsak, sier gateprest i Oslo, Jan Christian Nielsen til Aftenposten.no.

INNLEGG PÅ VERDIDEBATT.NO: «Uverdig av Kristen-Norge»

- Hån mot andre prester. Studentprest i Oslo, Inger Anne Naterstad, reagerer også på at Einar Gelius fremstiller saken mot ham som en kamp mellom liberale og konservative krefter i kirken.

- Han gjør seg selv til en symbolsak for folkekirken. Men det er ikke det dette handler om. Dette er en personalsak, sier Naterstad.

Nielsen mener Gelius' fremstilling er et «hån» mot andre prester.

Tullprat. - Gelius gjør i dag også seg selv til eneste representant for en kirke som ønsker å reise mennesker opp, gi mot og håp. Det er han ikke. Gelius' fremstilling er et hån mot prester som gjør en like god jobb som han uten å dele meningene hans, sier Nielsen.

På onsdagens pressekonferanse kalte Gelius saken mot ham en «alarmklokke» for andre prester som ikke mener det samme som biskopen.

Dette reagerer Naterstad kraftig på:

– Det å si at det ikke er plass til radikale prester i Den norske kirken er tullprat, sier Naterstad, til Aftenposten.

– Riktig retning. Kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) sier regjeringen bygger sin politikk på at Den norske kirke skal være en åpen og inkluderende folkekirke.

– Jeg opplever at det er stor enighet om dette, og at utviklingen går i riktig retning, sier hun til NTB.

– Jeg ønsker ikke å kommentere saken som ligger til grunn for Einar Gelius’ beslutning om å si opp sin stilling. Jeg synes ikke det vil være riktig å trekke noen konklusjoner om folkekirkens framtid med bakgrunn i denne personalsaken, sier Aasrud til NTB.

– Fargerik. Einar Gelius var statssekretær i statsminister Jens Stoltenbergs første regjering. Til TV 2 sier Stoltenberg at han samarbeidet nært og godt med Gelius.

– Han har vært en veldig markant og fargerik person, og han har blitt lagt merke til, ikke minst i sin egen menighet, sier statsministeren.

VG skriver i dag at Gelius får lønn hele 2011, et halvår etter at oppsgelsestiden i Vålerenga menighet er over, til sammen 13 måneder.