I løpet av fire år har deltakelsen på gudstjenester sunket med 40 prosent, og det årlige antall nattverdgjester har sunket fra 42.000 i 2004 til 27.000 i 2008. De siste 10-15 årene har Storsalen vært et stort utstillingsvindu for vellykket, urbant vekkelseskristent, luthersk menighetsarbeid i Norge. Men de siste årene har menigheten vært preget av stagnasjon og tilbakegang.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Dramatisk tilbakegang. Vi har en felles erkjennelse av at vi som menighet har opplevd en kraftig tilbakegang. Det er ingen naturlov at en menighet i sterkvekst plutselig skal gå inn i en sterk tilbakegang. Nå skal vi arbeide for å skape bærekraft slik at vi kan komme over i ny vekstfase, sier Marius Hammer, konstituert styreleder i Storsalen.
LES OGSÅ: Skal fylle Storsalen igjen
Krevende tid. På Storsalens hjemmeside konstateres det at «vi er i krevende tider. Både stab, styre og mange frivillige kjenner seg presset.» I første omgang har Storsalen bestemt seg for å redusere fra tre til to søndagsgudstjenester.
Hensikten er å slutte å spre oss for tynt utover. Vi ønsker å samle ressursene våre i færre, men sterkere gudstjenestefellesskap, sier Marius Hammer.
Per august har Storsalen et underskudd på cirka 700.000 kroner.
DEBATT: Hva skyldes krisen i Storsalen?
Forklaringen? Hva er hovedforklaringen på tilbakegangen i oppslutningen om arbeidet i Storsalen?
Storsalen har i årenes løp vært i stadig utvikling. Ikke minst når det gjelder gudstjenesteliv. Vi har utviklet tre gudstjenester G1, G2 og G3 med ulik profil og målgrupper. Kanskje er en del av forklaringen på problemene at vi har sluttet å være nyskapende. Vi tror at Storsalen fortsatt skal bli brukt av Gud. Vi vil gi rom for mennesker som har lengsel etter å skape noe nytt. Etablering av nye, mellomstore fellesskap er en av veiene vi nå ønsker å gå, svarer Marius Hammer.
