Hos irske bookmakere kan du vedde om pave Benedikt XVI vil gå av. Oddsen har droppet kraftig i takt med at misbrukskandalen i Tyskland er blitt rullet opp. Fra 12-1 til 3-1.

Du får altså igjen tre ganger innsatsen dersom paven faktisk trekker seg

Hvem blir etterfølgeren? Også omsatt til veddemål, er spekulasjoner om hvem som i så fall overtar. Tippeselskapet Paddypower regner det for mest sannsynlig at Nigerianeren Francis Arinze vil overta. Hans odds er 4-1, mens to andre kardinaler Angelo Scola (Italia) og Peter Turkson (Ghana) har 8-1 i odds. Videre følger argentineren Jorge Mario Bergoglio, Genova-erkebiskop Angelo Bagnasco og 'sjefsinkvisatør' (prefekt for troskongregasjonen) William Levada med 10-1 i odds.

Vatikanets statssekretær Tarcisio Bertone, Wien-erkebiskop Christoph Schönborn og Milano-erkebiskop Dionigi Tettamanzi har 12-1 i odds.

Bono som pave. Ikke overraskende har Seán Brady, den irske kirkelederen som har vært i hard vær de siste dagene, dårlige odds. Men det er andre som havner desto lenger ned på listen: Nemlig artisten Bono. Skulle han bli pave får du igjen 1000 ganger innsatsen.

Forrige gang det var høykonjunktur for slike veddemål var ved pavevalget i 2005. Da satte flest pengene sine på nettopp Joseph Ratzinger, som også ble valgt. Hans odds var nede i 5-2, med Arinze og den franske kardinalen Jean-Marie Lustiger hakk i hæl.

Arvtaker-lister. Helt siden dette valget har det pågått veddemål om hvem som blir nestemann. Scola og Schönborn ble regnet som de mest sannsynlige arvtakere i 2005.

Bookmakernes lister stemmer bare delvis overens med de såkalte papabili-listene. 'Papabile' er kirke-sosiolekt for 'pave-emne', og det er en yndlingsbeskjeftigelse blant Vatikan-kjennere å peke ut hvem som passer til en slik merkelapp. Dagens papabili-lister toppes gjerne av den brasilianske erkebiskop Odilo Scherer og kuriekardinal Ennio Antonelli. Scola har også en høy stjerne, mens Arinze regnes som mindre sannsynlig, fordi han allerede er blitt 78 år.

Pave-avgang. Hvor realistisk det er at Benedikt xvi skulle gå av, er en helt annen sak. Men han har faktisk muligheten.

Hva som kreves, ifølge kirkeretten, er at det gjøres fritt og er tilkjennegjort på skikkelig måte. Han trenger ikke noens tillatelse, og kan heller ikke avsettes. Skulle paven bli gal, er det med andre ord fint lite å gjøre, annet enn å be om at han måtte dø - dersom man skulle ha samvittighet til det. Det sies forøvrig at Johannes Paul II forfattet et skriv for hvordan husholdet skulle styres dersom han ble så svak at han ikke var i stand til å gjøre jobben sin.

Antallet paver som opp gjennom historien har gått av kan telles på en hånd, og mens historien om hvordan Celestine V resignerte kaster lys over hvordan kirkeretten ble til, er historien om Benedikt IX mer av underholdningens art. Sjekk disse eksterne linkene: