«Avvergingsplikten inntrer hvor en holder det for sikkert at en alvorlig kriminell handling vil bli eller er begått,» heter det i lovforslaget som gikk gjennom statsråd fredag formiddag.
Utgangspunktet er prester, pastorers og forstanderes lovpålagte taushetsplikt om det de får vite i fortrolighet. I dag har de såkalt avvergingsplikt bare når de har sikker kunnskap om at en kriminell handling vil skje, dersom de har fått informasjonen i en setting der informanten vil forvente at opplysningene ikke bringes videre til en tredje part.
Møte. Innskjerpelsen innebærer ikke plikt til å gå til politiet dersom man får høre om gamle saker hvis man ikke har grunn til å tro at antatt gjerningsperson er i posisjon til fortsatt å begå overgrep.
For to uker siden sendte Storberget ut et brev til berørte parter om at det ville komme en lovendring. Generalsekretær Ørnulf Steen i Norges Kristne Råd tok da kontakt med departementet for å få i stand et møte.
Sammen med Gerd Karin Røsæg, Ole Herman Fisknes og Laila Riksaasen Dahl fra Den norske kirke, Bernt Eidsvig fra Den katolske kirke og Gudrun Lydholm fra Frelsesarmeen møtte han Storberget fredag.
– Seint inn. Møtet fant sted etter statsråd, altså etter at lovforslaget i realiteten er vedtatt.
– På nyhetene i går ble vi gjort oppmerksomme på at lovforslaget ville gå gjennom statsråd allerede i dag. Vi hadde håpet på dialog om dette, sa Steen til pressen før Storberget ankom.
– Er dere blitt plassert på sidelinjen?
– Nei, men vi opplever at vi kommer litt seint inn i prosessen, sier Steen til Vårt Land.
