For rundt ti år siden gjorde Kirkerådet anslag som viste at Den norske kirke trengte gjennomsnittlig 56 prester i året for å fylle opp etter dem som blir pensjonister eller som av andre grunner forlater presteyrket.

Noen tilsvarende beregning finnes ikke i dag, men Presteforeningens leder Gunnar Mindestrømmen trekker fram fersk, statlig etatstatistikk som viser at 60 prester forlot yrket i fjor. Av disse var 48 menn og tolv kvinner.

Samme år ble det ordinert 40 nye prester.

Mindestrømmen tror tallet 56 trolig må høynes noe for å avspeile dagens og de neste års behov for nye medarbeidere i stola og alba.

Gapet øker. Ingen kan altså si nøyaktig hvor mange prester folkekirken trenger de nærmeste årene. Men trolig ligger snittallet på rundt 60 i året. Legger vi dette tallet til grunn, har kirken opparbeidet seg et betydelig presteunderskudd bare siste femårsperioden.

Vårt Lands gjennomgang av ordinasjonstallene viser nemlig at fra 2006 til 2010 er det ordinert i gjennomsnitt 51,6 prester i året. De to siste årene har snitt ligget på 43,5.

– Er dette nok?

– Nei, det er ikke nok. Og vi kan forvente at gapet blir større i årene framover dersom vi ikke straks får tatt noen helt avgjørende grep, svarer lederen i PF.

Yngre vil slutte. Mindestrømmen mener grepene må settes inn på tre plan. Han ønsker en «seniorpolitikk som gjør at medarbeidere blir stående lenger i jobben», og han vil «tette lekkasjen mellom fullført teologiutdannelse og prestetjeneste».

– For det tredje må kirken som arbeidsgiver ta på alvor at mange yngre prester vurderer å gi seg etter noen får år i tjenesten, sier Gunnar Mindestrømmen.

Flest menn i fjor. For første gang på tre år er det et klart flertall av menn blant Den norske kirkes nye prester. Det viser tallmateriale Vårt Land har innhentet fra samtlige av folkekirkens elleve biskoper.

I fjor ble bare 16 menn ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke. Bunnen var dermed nådd, for i år er det langt flere menn på biskopenes lister over nye prester.

De siste årenes «mannefall» er en hovedårsak til at det for tiden ordineres altfor få prester til å dekke framtidens behov.

Klar nedgang. Rektor Vidar L. Haanes ved landets største presteskole, Menighetsfakultetet, er ikke overrasket over at antallet ordinasjoner er noe på vei opp fra fjor til år. Men han mener det er vanskelig å trekke konklusjoner fra år til år.

– Vi ser en klar nedgang i antall ordinasjoner over en tiårsperiode. Årets tall viser at fordelingen mellom kvinner og menn varierer litt fra år til år. Over tid tror jeg fordelingen vil være nokså jevn, mener Haanes.

Ingen i nord. Mens Oslo topper årets ordinasjonstabell med ti ordinasjoner, er det ikke holdt en eneste ordinasjonsgudstjeneste i landets nordligste bispedømme.

– Det forteller noe om den vanskelige bemanningssituasjonen vi har hatt. De som er tilsatt, er enten ordinert fra før eller ordineres på sine hjemsteder i sør før de kommer hit, forklarer biskop Per Oskar Kjølaas.

Han ser mangelen på presterekruttering som en stor utfordring for Nord-Hålogaland bispedømme.

– Men vi er veldig glade for dem vi har fått tilsatt det siste året. Vi er helt avhengige av den tilgangen på prester vi får utenfra. Bemanningssituasjonen er mye lysere her nå enn i fjor, påpeker Kjølaas.

Prognose. For ti år siden laget Eigil Morvik prognoser som viste at Den norske kirke trengte gjennomsnittlig 56 prester i året i tiåret vi har bak oss. Den nåværende direktøren i IKO jobbet den gang i Kirkerådet med en opptrappingsplan for kirkelig bemanning, og prognosene var i hovedsak knyttet til naturlig avgang ved oppnådd pensjonsalder.

– Hvorvidt flere prester slutter i prestetjenesten før pensjonsalder i dag enn for ti år siden vet jeg ikke, men rekrutteringsbehovet kan i hvert fall ikke være mindre enn det jeg antydet den gang, framholder Morvik i dag.

Presteforeningen presenterte i fjor tallmateriale som viste at mer enn hver tredje prest i Den norske kirke var i aldersgruppen 50-60 år. Og overfor Vårt Land presenterer Mindestrømmen ferske oversikter som viser at 146 prester i Den norske kirke er mellom 65 og 70 år. Dette utgjør ti prosent av presteskapet.

Økende behov. Morvik, som i dag arbeider med helt andre oppgaver enn å regne på hvor mange nye prester Den norske kirke har behov for, er forsiktig i sine kommentarer. Men han er nokså overbevist om at Den norske kirke vil få enda større avgang den kommende tiårsperioden enn den vi har bak oss.

– Rekrutteringsbehovet vil være enda større enn de 56 i gjennomsnitt som vi antydet den gangen, påpeker Morvik.

Han understreker at rekruttering til prestetjeneste ikke bare handler om nyutdanning og ordinasjon, men også om at ordinerte som ikke er i prestetjeneste går tilbake til vanlige prestejobber i menighetene.

– Vi kan ikke bare fokusere på antall ordinasjoner for å vurdere om rekrutteringen er tilstrekkelig eller ikke, sier Morvik.

Utfordringer. Den norske kirke hadde en betydelig rekruttering av prester på 1970- og 1980-tallet. Mens Den norske kirke har hatt bevilgninger til flere prestestillinger som en av sine hjertesaker overfor regjeringen, sier Morvik det slik:

– Nyrekruttering til prestetjenesten er kanskje en like stor utfordring som behovet for flere prestestillinger.