Hvert år har ungdomsgruppene fra Misjonssambandet og Normisjon fått ti minutter på å informere sjuendeklassingene om sine tilbud. Men i vår vedtok rektorkollegiet ved skolene i Mandal at kommersielle, politiske og religiøse lag og foreninger ikke skulle slippe til.
Resultatet er at de kristne organisasjonene ikke lenger er velkomne, mens organisasjoner som friidrett og korps fortsatt får informere om sine tilbud. Ifølge VG skal årsaken være tidsbruk, at skolen er et flerkulturelt tilbud og at organisasjoner som korps ikke har trosretning.
Krever endring. – Jeg er sjokkert. Arbeidet er kjempeviktig og foreningene er en bærebjelke i å utvikle et lokalsamfunn. Det er jo ungdommene selv som informerer om hva de gjør, og skolen skal legge til rette for frivillig arbeid. Jeg skal følge det opp og det må skje en endring, sier varaordfører Tore Askilden (KrF) i Mandal til VG.
Forskjellsbehandling. Organisasjonene mener at de blir forskjellsbehandlet, og Otto Haaheim i Normisjons ungdomsgruppe stiller seg uforstående til avgjørelsen.
– Vi forkynner ikke på skolen, men gir informasjon om et lavterskeltilbud med turer, klubbkvelder og aktiviteter som favner bredere enn et skolekorps, der du etter hvert trenger kvalifikasjoner for å være med, påpeker Haaheim overfor VG.
– Dette er en avgjørelse tatt i rektorkollegiet og den må vi følge lojalt opp, sier rektor ved Frøysland skole, Erik Tronstad, til Vårt Land.
Ikke imponert. – Vi liker ikke denne saken. Vi mener at det er en krenkelse av barn og ungdoms rett til å engasjere seg. Skoler bør være grunnleggende positive til at ungdommer engasjerer seg i saker som de er opptatt av. Man bør være veldig forsiktig med å si at enkelte meninger eller aktiviteter ikke er noe skolen støtter. Det er det som faktisk skjer her, mener leder for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Gunhild Grande Stærk.
Hun mener at barn og unge bør få være med og velge hva det skal informeres om.
– De argumenterer med at det ikke er en trosretning innenfor skolekorps, men det som egentlig skjer er at det er en type mening og aktivitet som prioriteres fremfor en annen. Det mener vi skal være opp til barn og unge selv. Organisasjonene har en viktig plass i skolen. Både som demokrati i praksis og fordi det gjør frivilligheten tilgjengelig for alle. De kan også fungere som en viktig del av læringsopplegget.
Veiledning. Sammen med Elevorganisasjonen har LNU utarbeidet en veileder for organisasjoners rolle i skolen.
– Det finnes ingen lovpålegg om hvordan skolene skal ta imot engasjerte unge, men vår veileder har blitt anbefalt av Utdanningsdirektoratet. Dette handler om demokrati i praksis og å gjøre frivilligheten tilgjengelig for alle. Rektorkollegiet og foreldreutvalget i Mandal bør virkelig ta dette inn over seg, sier Stærk.
Veilederen til LNU sier at skoler bør forholde seg grunnleggende positiv til initiativ fra frivillige organisasjoner. Den anbefaler lærere å ta initiativ overfor slike organisasjoner så lenge det er i samsvar med læreplanen. Bruk av friminutt eller fritime til møtevirksomhet på skolens område bør bli sett på som positivt.
– Skolen bør tenke gjennom dette på en grundig måte. Sammen med elevene bør de finne ut av hvordan de kan behandle engasjement likt. Slik saken er nå er det en føring fra rektorkollegiet om hva de synes er rett og gal aktivitet. Likhet er viktig og det holder ikke å si at en type aktivitet er mindre ekskluderende enn en annen. Det er tullete, mener Stærk.
