Østereng tror det liturgiske språket blir preget av «vestlig liberalisering representert ved liberal-, frigjørings-, feminst- og homoaktivistmiljøene» eller det han kaller en «vestlig fortrengning» representert ved lavkirkelige strømninger, kirkevekstbevegelsen og inspirasjon fra Willow Creek og Saddleback.
Lokalt. Gudstjenestereformen er folkekirkens fremste flaggsak det nærmeste året.
I et foredrag på Kirkelig Fornyelses stevne på Gran hadde Østereng en rekke innvendinger mot reformen med «lokal tilpasning» og «stedegengjøring» som noen av sine fremste honnørord. Hver menighet skal utforme sin egen gudstjeneste, riktignok med en stamme av faste innslag.
Røring. Østereng, som det siste året er best kjent som talsmann for prestegruppen Carissimi, mener det er et grunnleggende ideal ved reformen at man forsøker å «forene de beste verdier i den sekulære verden» med «det som hører hjemme i den kirkelige ordo».
Man vil ha gudstjenester som rører. Jeg er ganske sikker på at det vil bli ganske mye rør og røring rundt omkring i menighetene, sa Østereng i sitt foredrag på Gran søndag formiddag.
Les mer om saken i papirutgaven mandag.
