Nordahl Griegs klassiske dikt tonesatt av Otto Mortensen har tidligere blitt avvist av salmebokutvalget fordi den ikke tilfredsstiller kravene til «teologisk dimensjon». Som en følge av betydningen sangen fikk etter terrorangrepet mot forsvarsløse AUF-ungdommer på Utøya 22. juli, ønsker imidlertid flere i Kirken likevel å innlemme den i salmeboken.

– Det er ikke gitt hva utfallet blir, for jeg vet det finnes ulike oppfatninger om dette i bispekollegiet, sier lederen for landets biskoper, preses Helga Haugland Byfuglien, til NTB.

Bispemøtet har et særskilt ansvar for å vurdere det læremessige innholdet i kirkens salmer og liturgier.

LES OGSÅ: 'Til ungdommen' fikk knepen salmestøtte i Kirkerådet

Tvilt seg fram. Byfuglien forteller at hun selv har tvilt seg fram til at «Til ungdommen» bør være med i salmeboken.

– Gjennom det som skjedde 22. juli har den fått en fornyet betydning for mange. Den inkluderer og løfter fram mange av de grunnleggende kristne og humanistiske verdiene, selv om gudsdimensjonen ikke er uttrykt ved ord.

– Det er noe med de felles verdiene som har vært så viktige og så uttrykt etter 22. juli, som menneskeverd, nestekjærlighet, samhold og omsorg, og avstand fra hevn og våpen, utdyper hun.

I slutten av september gikk Kirkerådet med et knapt flertall inn for å ta inn sangen i salmeboka.

Bispemøtes avgjørelse vil bli kjent fredag. Endelig avgjørelse i saken tas av Kirkemøtet i april neste år.

LES OGSÅ: Skrev ny salme etter terrorangrepene

Ateist. Styreleder i Human-Etisk Forbund, Åse Kleveland, sier hun håper at biskopene setter foten ned for sangen.

Kleveland peker på at Grieg var uttalt ateist og kommunist.

– Sangen er både skrevet og brukt som et tydelig alternativ til en kristen salmetradisjon. Sangen uttrykker sprengkraften i mennesket og ikke i evangeliet. Et flertall i salmebokutvalget mener jo selv at den ikke er en salme og dermed ikke har noe å gjøre i salmeboka, sier Kleveland, som understreker at hun i denne saken uttaler seg først og fremst som privatperson, ikke på vegne av Human-Etisk Forbund.

LES OGSÅ: Terror kan endre kirkens salmebok

Krever respekt. Kleveland mener det ikke er et godt nok argument at verdiene i sangen uttrykker verdier man også gjenfinner i kristendommen – som kjærlighet, solidaritet og fred.

– Dette er grunnleggende menneskelige verdier. Hvis kirken nå skal begynne å inkludere i salmeboken alt som har disse verdiene i seg, da kan det bli en veldig tjukk bok, sier hun.

Hun avviser at dette handler om at humanetikerne vil beholde sangen for seg selv.

– Dette er ikke spørsmål om å eie en sang. Vi kan jo ikke tenke oss noe bedre enn at hele landet synger denne sangen, og handler deretter. Men skrittet derfra og til å inkludere den i en kristen salmekanon, det er et stort og svært prinsipielt skritt. På samme måte som Den norske kirke ønsker seg respekt for sine standpunkter, så må respekten være gjensidig når det gjelder mennesker med et annet livssyn. Denne sangen har i mange sammenhenger vært vår salme, påminner Kleveland.

Sangen har i alle år blant annet vært en fast del av repertoaret ved humanetiske konfirmasjoner. (©NTB)

LES OGSÅ: Prøysen fikk salmeplass til slutt