Kirkerådets sekretariat foreslo å ta Hoems tekst – «Forunderleg eit vrak som meg» – med i den nye salmeboka i stedet for originalteksten. Men et enstemmig råd vraket Hoems norske gjendiktning.
– Hoem gjør dette valget veldig lett for oss. Jeg støtter at hans tekst går ut. «Amazing grace» må stå på engelsk, sa rådsmedlem Harald Askeland fra Tunsberg i Kirkerådets debatt.
Avstemningen viste at de 13 andre rådsmedlemmene mente det samme.
– Jeg er overrasket og uenig i avgjørelsen. Men det er ikke første gang det har vært strid om innholdet i salmebøker. Slik står jeg i en ærerik tradisjon, sier Edvard Hoem til Vårt Land.
Ultimatum. Det var prosjektlederen for den nye salmeboka, Vidar Kristensen, som slapp katta ut av sekken da han på Kirkerådets møte onsdag fortalte at Edvard Hoem hadde stilt ultimatum.
– Hoem har satt oss i et dilemma: Vi har valget mellom enten å ha med Hoems tekst eller den engelske originalteksten, sa Kristensen.
– Hoem er prinsipielt imot at det skal være engelskspråklige salmer i en norsk salmebok. Når det finnes en norsk tekst som er hans, vil han ikke at den engelske originalen skal stå der, forklarte Den norske kirkes salmeboksjef.
Ikke på tale. Kirkerådets medlemmer var klare på at det ikke kom på tale å droppe «Amazing grace» i engelsk språkdrakt:
– Dette er kroneksemplet på en engelsk salme som må være med i Den norske kirkes nye salmebok, fastslo Helene Bjerkestrand fra Tunsberg bispedømme.
Stein Reinertsen, kirkerådsmedlem fra Agder og Telemark bispedømme. fulgte opp:
– I vår menighet med mange nasjonaliteter representert, er «Amazing grace» den virkelig store engelske salmen. I salmeboka bør det være noen salmer som kjennes igjen over hele verden. Dette er en av dem, fastslo Reinertsen.
– Et must. Tone Synnøve Øygard Steinkopf, rådsmedlem fra Bjørgvin og den eneste kantoren i det valgte Kirkerådet, var også tydelig på at «Amazing Grace» i engelsk språkdrakt er et must i den nye, norske salmeboka.
Hun og mange andre i Kirkerådet hadde også språklige innvendinger mot Edvard Hoems norske gjendiktning av den internasjonale salmeslageren.
– Jeg har stor respekt for Edvard Hoem som poet og forfatter. Hans nynorske salmer er flotte. Men jeg har innvendinger mot denne teksten. Ordet «vrak» i sangens første linje er ikke god, fastslo Steinkopf i møtets debatt om hvilke saker som skal inn og ut av den nye salmeboka.
«Eit vrak». I saksfremlegget fra Kirkerådets sekretariat ble det vist til at mange har hatt innvendinger mot første setning i Hoems «Forunderleg eit vrak som meg», helt siden salmen kom med i Salmer 1997. Innvendinger gjelder særlig ordet vrak. Originalteksten har ordet wretch (usling), ikke wreck (vrak).
– Vi har gått flere runder med Hoem om åpningslinjen i denne sangen. Hoem var lenge endringsvillig, og vi forsøkte å spille inn forslag til løsning. Vi har forsøkt å få til endringer i den norske teksten, men så låste det seg, sa prosjektleder Kristensen til kirkerådsmedlemmene onsdag.
– Hoem vurderte mange løsninger, men fant ikke noe alternativ han var fornøyd med, og konkluderte med at det som nå står i hans tekst, er det beste, tilføyde Kristensen.
I dialog. Edvard Hoem bekrefter overfor Vårt Land at han har vært i dialog med Kirkerådet, men at han ikke har vært villig til å rette salmeteksten:
- Kampen om denne teksten har pågått i 18 år, da Salmer 1987 kom ut. Jeg må som profesjonell forfatter stå på min poetiske kompetanse og stå for at min løsning er veldig god. Hvis Kirkerådet ikke vil ha den råskap og kraft som er i min tekst, og som jeg også finner i den engelske originalen, får jeg ta det til etterretning. Da er det ikke noe mer jeg kan gjøre med den saken, sier Hoem til Vårt Land.
Han er på reisefot, men sier at han senere vil komme med en utdypende forklaring om sitt syn på denne saken.
Etter at «Forunderleg, eit vrak som meg» er tatt ut, er Edvard Hoem representert med elleve originale salmer og én oversettelse i salmebokforslaget.
