Kirkerådet taper millioner på datakonkurs

I 2008 inngikk Kirkerådet avtale om utvikling, vedlikehold og drift av et nytt, sentralt medlemsregister for Den norske, kirke. Vinneren av anbudskonkurransen var Ipera, et lite selskap på Lillehammer, etablert med denne leveransen som formål.

Tre år senere sa Kirkerådet opp avtalen, fordi «selskapet ikke hadde nødvendig gjennomføringsevne til å ivareta sine forpliktelser i vedlikeholds-, drifts- og utviklingsavtalene».

18. mill. i krav. I august i år gikk Ipera konkurs. Etter konkursen er det rettet krav på 18 millioner kroner mot IT-selskapet som hadde Den norske kirke som sin eneste kunde.

Siden har bobestyreren, advokat Svein Harald Foss, hatt en svært krevende jobb med å finne ut av hvor pengene i Ipera tok veien.

– Dette er det vanskeligste og mest uoversiktlige konkursbo jeg har vært borti. Det er så mange forhold som er filtrert sammen, så mange som mener de har krav i boet – og så mange immaterielle rettigheter og kontrakter som må studeres nøye, sier bobestyreren til Vårt Land.

– Forferdelig rot. – Hva var det som gikk galt med Ipera?

– Administrasjonen har vært for svak. Det var et forferdelig rot, og det har vært liten eller ingen kontroll på økonomien. Tjenester er dobbeltfakturert, og underleverandører har sendt inn fakturaen som det ikke har vært penger til å betale. Når vi i ettertid har prøvd å få inn penger til boet, får vi til svar at avtalene enten er sagt opp eller gjort opp.

Seriøst? – Var Ipera et seriøst selskap?

– Det var vel egentlig et seriøst selskap fra starten. Gründerne og ideen kan være god nok, men det hele ble litt for stort etter hvert. Man klarte ikke å holde orden på det som skulle følges opp, svarer bobestyrer Foss.

Han peker på at Ipera mistet nesten alle sine inntekter da avtalen med Kirkerådet ble avsluttet.

– Det er ingen tvil om at den umiddelbare årsaken til konkursen var at Kirkerådet trakk seg fra kontrakten.

– Hadde Kirkerådet juridisk grunnlag for å avslutte kontrakten?

– Det er det ikke min sak å ta stilling til. I den grad Kirkerådet hadde rett til å heve kontrakten, må det være fordi Ipera ikke hadde styring, og ikke på en skikkelig måte fulgte opp tjenester man hadde kontrakt på, svarer Foss.

– Kunne ikke levere. Kirkerådet er helt sikre på at de hadde godt formelt grunnlag for å si opp avtalen. Årsak: Ipera kunne ikke levere de avtalte IKT-varene.

Denne uka ble det valgte Kirkerådet informert om Ipera-konkursen og Kirkerådets store erstatningskrav.

Kravet skyldes blant annet forskuddsbetaling av vedlikeholdsutgifter, manglende kontraktsoppfyllelse, underleverandører med manglende kompetanse, merkostnader i forbindelse med bytte til nye leverandører, ekstern teknisk bistand, anskaffelse av lisenser og advokatutgifter.

Tap. – Hvilke konsekvenser har Ipera-konkursen for Kirkerådet, og hvordan dekker dere opp tapene knyttet til avtalen med Ipera?

– På grunn av konkursen har Kirkerådet inneværende år en overskridelse på to millioner kroner. Dette tapet har vi meldt fra om til Kirkedepartementet. De andre tapene har Kirkerådet dekket inn underveis i prosessen, svarer Jahn-Oluf Skonnord, avdelingsdirektør i administrasjonsavdelingen i Kirkerådet.

Han er spent på hvor stor del av Kirkerådets krav i boet som blir innfridd.

Lite å få. Men bobestyrer Svein Harald Foss levner ikke Kirkerådet store forhåpninger om å få så mange kroner.

– De samlede kravene utgjør 18 millioner kroner, og noen av kravene er astronomisk høye. Det gjenstår å se om det blir noen midler å fordele til de upriorterte kravene, blant dem Kirkerådets krav. Så mange hundre tusen kroner er det neppe, sier Foss.

En bobestyrer har ansvar for å fordele verdiene i boet mellom kreditorene. Boomkostninger, lønnskrav fra ansatte og innebetaling av skatt og avgifter kommer foran krav fra kunder og underleverandører i et konkursbo.

– Har lært. Kirkerådet har lært av erfaringene med Ipera.

– Vi har lært at små firmaer er sårbare. Derfor har vi nå ønske om i fremtiden å velge mer solide og større selskaper som kirkelige dataleverandører, sier direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.

– Var det feil å velge en liten leverandør til så omfattende oppgaver?

– De statlige anbudskravene var slik at vi måtte velge Ipera. De har på mange måter levert godt og raskt, i den første delen av kontraktsperioden. Problemene har oppstått etter hvert, svarer Johnsen.