TØNSBERG: Lørdag formiddag gikk Kirkemøtet enstemmig inn for reformen. Nå starter jobben i lokalmenighetene med å innføre nyordningene.
– Nå reiser jeg hjem med en stor glede i bagasjen. Vi har fått en ny gudstjenesteordning som vi om kort tid skal begynne å feire. Nå går vi inn i en ny tid, med nye muligheter til gudstjenestefornyelse, sier Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø, etter vedtaket som innebærer en oppmykning av gudstjeneste-liturgien, langt flere alternativer å velge mellom – og mer innflytelse til menigheten.
LES ALLE SAKENE FRA KIRKEMØTET
I mindre grad enn hittil skal presten og de kirkeansatte heretter ha makt og ansvar over hvordan man feirer gudstjeneste i den enkelte lokalmenighet.
Mer frihet. Ordningen som nå er vedtatt, gir menighetene mer frihet til å velge blant ulike formuleringer av tilbedelse, lovsang og bønner, forskjellige musikktradisjoner og kunstformer. Lindø mener også at Kirkemøtet nå har åpnet for et mer inkluderende språk som vil gi kirkegjengerne mer rikholdige forestillinger om Gud.
Det er første gangen Kirkemøtet har behandlet en så omfattende reform av liturgien.
Sju år. I sju år har arbeidet med reform av Den norske kirkes gudstjenesteliv pågått. Hoveddiskusjonene foregikk på Kirkemøtet 2010.
Det har ikke vært mulig å fremme nye forslag på årets kirkemøte, siden forslagene skal være kvalitetssikret og behandlet læremessig av Bispemøtet før endelig vedtak. I hovedsak har Kirkemøtet denne uka bekreftet de foreløpige vedtakene som ble gjort på Kirkemøtet i november i fjor.
– Den nye gudstjenesten er blitt til etter en svært grundig demokratisk prosess, konstaterer Kirkerådets leder.
I Kirkemøtets plenum har man denne uka diskutert alt fra små detaljer til store spørsmål med teologisk sprengkraft.
«Bar» eller «bærer»? Ett av temaene som har delt Kirkemøtet omtrent på midten både i høst og denne uka gjelder tidsformene «bar» eller «bærer» i liturgileddet Agnus Dei. (Du Guds lam som bar/bærer verdens synd).
Ved den endelige avstemningen lørdag ble det flertall for «bærer» med knappest mulig flertall: 56 mot 54.
Fredshilsen. Et annet tema som har vekket diskusjon er i hvor stor grad fredshilsenen «Guds fred» skal være et «kan-ledd» i hovedgudstjenesten, eller om dette leddet heller skal fylles inn i veiledning om den nye gudstjenesten.
– Jeg kjenner mennesker som føler at ordningen med å hilse folk i kirkebenken med «Guds fred» overskrider deres intimitetsgrense. Jeg er glad for at dette i komiteens forslag er plassert i veiledningen, slik at det blir valgfritt for menighetene, sa Egil Morland fra Bjørgvin i plenumsdebatten.
Og Morland var på parti med flertallet i denne saken. 76 stemte sammen med ham.
Kjønnsinkluderende? Morland var også en av dem som argumenterte sterkest mot et forslag fra Stina Frøvoll Thoresen fra Tunsberg bispedømme og Hamar-biskop Solveig Fiske om å åpne gudstjenesten med den mer kjønnsinkluderende hilsenen «I Den treenige Guds navn: Vår Skaper, Frigjører og Livgiver» som ett av flere alternativ.
Dette var temaet som tok mest tid i plenumsdebatten om gudstjenestereformen.
Preses Helga Haugland Byfuglien sa at Bispemøtet ikke hadde «læremessige anføringer» mot ordlyden i dette forslaget.
Men Oslo-bispen Ole Chr. Kvarme argumenterte mot forslaget som han mente var «en massiv og klumpete formulering». Han sa også at formuleringen er i en læremessig gråsone.
Harald Askeland fra Tunsberg bispedømme, derimot, støttet forslaget fra biskop Fiske med flere. Han mente at Kirkemøtet «med forslaget hadde en gylden mulighet»:
– Vi kan på dette møtet vedta et mer inkluderende og kjønnsinkluderende språk i liturgien. Begreper er makt, og denne løsningen vil være frigjørende og livgivende, sa Askeland.
Avstemningen viste at 31 kirkemøtemedlemmer var enig med Askeland. Men et flertall på 88 ville støttet det alternative forslaget som kirkemøtekomiteens flertall hadde fremmet:
«I Faderens, Sønnen og Den hellige ånds navn: Vår skaper, frigjører og livgiver».
