ANALYSE: På sakskartet når Kirkemøtet samles i Tønsberg denne uken, står liturgireformen, en sak som bredden av kirkemedlemmer vil merke konsekvensene av når de kommer til dåp, konfirmasjon og gudstjeneste.
Det er imidlertid ingen grunn til å regne med høylytte og aggressive debatter. Hoveddiskusjonene foregikk på møtet i november 2010. Denne uka skal de endelige vedtakene gjøres. Bortimot 100 avstemninger gjenstår før alt er på plass.
Mange av de mest kontroversielle forslagene er dempet eller fjernet. Nå ligger det an til mange konsensusavgjørelser, som likevel vil ta lang tid.
LES ALLE SAKENE FRA KIRKEMØTET
Samisk preg. I november kastet kong Harald glans over åpningen. Sametingets president Egil Olli var en av talerne på åpningsmøtet tirsdag.
Besøket henger sammen med at Kirkemøtet skal ta stilling til en ambisiøs strategiplan for samisk kirkeliv. Det er fem år siden Kirkemøtet ba om en slik systematisk og gjennomgående opprustning av samisk kirkeliv.
Kirkemøtet vil sikkert si ja og amen. Men prøven vil være om det er evne til å følge opp de gode intensjonene med ressurser.
Luthersk identitet. Det vil ikke mangle velvillige ord og gode ønsker når kirkens øverste representative organ skal drøfte det som er overskrift for årets møte: «Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i et økumenisk perspektiv.»
Folkekirken vil utfordre seg selv på hva det i dag betyr å være «luthersk». Det skjer gjennom et seminar torsdag. Saksbehandlingen foregår på grunnlag av et dokument som prøver å beskrive egenidentiteten til et kirkesamfunn som ikke engang har definert sin konfesjon gjennom kirkens navn.
Det gjenstår å se i hvilken grad man klarer å skape engasjement i møtet og ute i det alminnelige, lutherske kirkelivet.
Engasjement og uenighet på den kirkelige grasrota blir det garantert når Den norske kirke skal få på plass kirkeordningen for en kirke mer løsrevet fra staten.
Forpostfektninger. Men på årets kirkemøte blir det bare forpostfektninger: Kirkerådsdirektøren og hans utvalgsleder, Trond Bakkevig, skal gi en foreløpig orientering om utfordringene med å nyorganisere Den norske kirke etter at staten har bestemt seg for å bli sekulær.
Kirkemøtet skal nå bare uttale seg om departementets notat om umiddelbare konsekvenser av grunnlovsreformen som Stortinget vedtar neste vår. Det som da skjer er at staten fraskriver seg sin evangelisk-lutherske forankring. Gjennom denne forfatningsreformen går Den norske kirke fra å ha vært statens religionsvesen til å bli et trossamfunn mer på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn.
Bærekraftig. I etterkant av forfatningsreformen er det nødvendig med omfattende reformer. Det blir Kirkemøtets oppgave å vedta en ny og bærekraftig kirkeordning, i den grad stortingspolitikerne gir kirken frihet til å foreta egne valg.
Her blir det indrekirkelig kamp. Her vil mange av de innebygde motsetningene, blant annet mellom ulike kirkelige arbeidsgrupper, komme for en dag.
Men Kirkemøtet med den inneværende personsammensetning, får ikke bli med i den kampen. For denne uka avslutter de den meningsløst korte funksjonstiden i det nasjonalkirkelige lederorganet: Fem måneder.
