ANALYSE. Det norske troskartet er i endring. Ut fra den store oppmerksomheten rundt islam i det offentlige ordskiftet, vil nok mange bli overrasket over hvor total kristen dominans det fremdeles er når det gjelder medlemskap i tros- og livssynssamfunn.

Styrket posisjon. Tallmaterialet som Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt fram denne uka, viser at den kristne kirke totalt sett styrker sin posisjon – i hvert fall når det gjelder formell tilhørighet.

«10 prosent er medlem i trus- og livssynssamfunn», heter det helt feilaktig i overskriften på pressemeldingen fra SBB, som glemmer at også Den norske kirke er et trossamfunn.

85 prosent. Dersom man slår sammen andelen nordmenn som er medlem i Den norske kirke, 79 prosent, med andelen av befolkningen som tilhører andre kristne trossamfunn, 6 prosent, blir fasiten 85 prosent.

I forhold er de islamske samfunnene (til sammen vel 2 prosent) og Human-Etisk Forbund (godt under 2 prosent) nokså marginale fenomener på det norske tros- og livssynsmarkedet.

SSB-tallene viser at Human-Etisk Forbunds medlemsøkning har flatet ut de siste årene. I fjor økte HEFs medlemstall med 1.591. De siste seks årene har antall organiserte humanetikere økt fra 73.517 til 84.481.

I den samme femårsperioden har antall organiserte muslimer økt fra 76.621 til 106.735. I fjor vokste medlemstallet i de muslimske menighetene med totalt 7.782.

Katolsk vinner. Men den virkelige vinneren på tros- og livssynstorget er utvilsomt Den katolske kirke. Det er takket være katolikkene at den kristne kirke som helhet vinner markedsandeler.

Fra 2009 til 2010 økte medlemstallet i Den katolske kirke med 16.000, eller 24 prosent.

Mange vil nok bli overrasket over å få vite at det nå faktisk er like mange organiserte katolikker som humanetikere i Norge.

«Human-Etisk Forbund har i lang tid betegnet seg selv som ‘Norges nest største livssynssamfunn etter Den norske kirke’. Det kan det bli slutt på», skriver HEFs eget nettsted, Fri tanke.

Riktignok hadde Human-Etisk Forbund ved siste årsskifte fortsatt 100 flere medlemmer enn Den katolske kirkes 83.000.

Innmeldingsrush. Men med det innmeldingsrushet som katolikkene nå er inne i, er det all grunn til å regne med at de i løpet av 2011 har passert humanetikerne med god margin.

Biskop Bernt Eidsvig har aldri lagt skjul på at innvandring – spesielt fra Europas sterkeste katolske land, Polen – er hovedforklaringen på medlemsøkningen i Den katolske kirke i Norge.

Katolikkene har de siste årene arbeidet aktivt for å få registrert flest mulig katolikker bosatt i Norge, blant annet for å sikre seg mer offentlig støtte. Men Eidsvig er ikke i tvil om at det i Norge er langt flere katolikker enn de som står i medlemsregisteret.

Færre pinsevenner. Pinsebevegelsen har tradisjonelt vært det største kristne trossamfunnet utenfor Den norske kirke, men sånn er det slett ikke lenger. For seks år siden hadde Pinsebevegelsen og Den katolske kirke like mange medlemmer. Nå er det mer enn dobbelt så mange katolikker.

Pinsebevegelsen har, på samme måte som de aller fleste norske frikirkesamfunn, tapt medlemmer de siste seks årene. I 2005 var det 42.744 medlemmer i pinsemenighetene. Tilsvarende tall ved siste årsskifte var 39.600.

Medlemsopprydning. Også Den norske kirke har færre medlemmer nå enn for seks år siden: 3.848.841 (2011) mot 3.938.723 i 2005. Nedgangen skyldes i stor grad opprydding i det folkekirkelige medlemsregisteret.

Ortodoks vekst. I tillegg til Den katolske kirke er det Den ortodokse kirke som kan vise til sterkest vekst i denne perioden. 9.894 mennesker tilhører nå ortodokse kirker i Norge. Tilsvarende tall var 5.028 for seks år siden.

Fasit: Katolske og ortodokse menigheter er de som sikrer kirkevekst i Norge i 2011.