– Han kan bli henrettet når som helst. Og for hva? For å være en kristen, sier Leonard Leo, leder av US Commission on International Religious Freedom. Han henvender seg nå til USAs president og det internasjonale samfunnet og ber dem bruke alle tilgjengelige midler for å gi oppmerksomhet til saken og kreve at pastoren blir løslatt uten betingelser, ifølge CNN.
Nadarkhani er blitt dømt til døden etter at han skal ha fornektet islam. Han er medlem av Church of Iran ministry og pastor for en menighet med rundt 400 medlemmer i byen Rasht nord i Iran, ifølge International Campaign for Human Rights in Iran. Dommen skal ha blitt bekreftet i Irans 11. rettsdistrikts strafferett for anker i Gilan-provinsen den 22. september. Søndag ble dommen anket til Irans høyesterett.
I byen Shiraz sør i Iran står en annen kristen pastor, Beheouz Sadegh-Khanjani (35) i fare for å bli anklaget for frafall.
– Dette er en del av en økende forfølgelse av kristne, sier Firouz Sadegh-Khanjani, bror til Beheouz og medlem av Church of Iran´s Executive Council.
Forverret. Dødsdommen skjerper situasjonen for kristne i den islamske republikken. Den siste kjente henrettelsen av en kristen pastor skal ha skjedd for 20 år siden da Hossein Soodmand ble arrestert, anklaget for frafall og for å ha fornærmet islam. Han ble hengt i desember 1990.
Iranske flyktninger forteller at konvertitter skal ha blitt drept av egne slektninger etter den tid, uten at dette er dokumentert. Det skal være vanlig praksis at kristne blir arrestert, men løslatt uten at anklagene mot dem blir avvist slik at de lever under trusler om nye arrestasjoner. Situasjonen har forverret seg etter valget i 2009, også for andre religiøse minoriteter som bahaier og muslimer som tilhører den mystiske retningen sufi, ifølge U.S. Commission on International Religious Freedoms 2010-rapport.
Utenom straffelov. Den iranske straffeloven slår ikke fast dødsstraff for å konvertere fra islam, men også den islamske sharia-loven blir brukt i dommer. Et forslag om å innføre dødsstraff for konvertering i straffeloven har gått gjennom førstebehandling i parlamentet, men er fremdeles til vurdering.
– Dommeren i Nadarhjanis sak tok sin beslutning basert på tekster fra iranske religiøse lærde, sier menneskerettighetsgruppen.
– Det er et lavmål for ethvert rettssystem å dømme en person til døden utenfor ens eget jurdiske rammeverk, sier Aaron Rhodes, talsmann for kampanjen.
– Å henrette noen på grunn av religionen de har valgt å praktisere eller ikke praktisere, er den ultimate formen for religiøs diskriminering og ringeakt for tros- og samvittighetsfrihet, sier Rhodes.
– Presset. Den dømte pastoren skal ifølge dommen være født av muslimske foreldre, men konverterte til kristendommen da han var 19 år. Ifølge dommen skal Nadarkhani ha skrevet en tilståelse hvor han innrømmer at han forlot islam til fordel for kristendommen. Under rettssaken sa Nadarkhani at forhørerne presset ham til å gjøre innrømmelsen, ifølge kampanjen.
– Jeg er ingen frafallen. Før jeg var 19 år hadde jeg ikke akseptert noen religion, sa Nadarkhani under rettssaken.
Pastoren sa at han var overtalt av en forhører til å tenke at en person automatisk er muslim når man er født av muslimske foreldre og ikke aksepterer en annen religion enn islam før han når den religiøse myndighetsalderen. Den religiøse myndighetsalderen for gutter er 15 år i Iran.
388 henrettet. I fjor ble minst 388 personer henrettet i Iran, ifølge Amnesty International. Henrettelsene skjedde ved henging og steining. I forhold til folketall er det bare Irak som henretter flere enn Iran.
1. desember ble enken etter en kjent iransk fotballspiller henrettet. Shahla Jahed var dømt til døden for påstått drap på mannens andre kone, og ble hengt etter at den dødes familie ikke benådet henne.
Amnesty er bekymret for en økende politisert bruk av henrettelser. Dødsstraff blir i utstrakt grad brukt mot politiske opposisjonelle eller for å forsterke myndighetenes makt i land som Iran, Kina og Sudan, ifølge Amnesty International.






