Jeg tror jeg ville ha fått reaksjoner uansett hvem jeg valgte, og dette viser at kirken betyr mye for folk. Her var det to toppkandidater, og jeg har aldri opplevd et så sterkt engasjement rundt noen bispeutnevnelse før, sier kirkeminister Trond Giske til Vårt Land om utnevnelsen av ny biskop i Stavanger sist fredag.
LES OGSÅ: Sokneprest kaller Giske for ayatollah
Refs fra preses. Giske valgte Erling Pettersen, til tross for at det var klart flertall for Kjetil Aano både blant menighetsråd, kirkelig ansatte, i Kirkerådet og blant de sittende biskopene.
På sin blogg går Bispemøtets preses, Olav Skjevesland, hardt ut: «Det blir nødvendigvis noe dypt utroverdig over å kreve kirken for en svær demokratireform til over 70 millioner og så glatt sette dette demokrati til side i sentrale saker.»
LES OGSÅ: Human-Etisk Forbund: Alvorlig at Giske vraket Aano
Seks biskoper. Hvis preses mener at vi skal endre systemet for utnevnelse av biskoper, så må han jo foreslå det, da. Vi følger lojalt det systemet vi har i dag, med en omfattende nominasjonsprosess, og hvor vi er avgrenset til å velge mellom de to-tre kandidatene som har fått flest stemmer, sier statsråden.
Han har utnevnt mer enn halvparten av bispekollegiet seks biskoper i løpet av tre og et halvt år som kirkeminister: Tor B. Jørgensen (Sør-Hålogaland), Tor Singsaas (Nidaros), Ingeborg Midttømme (Møre), Halvor Nordhaug (Bjørgvin), Solveig Fiske (Hamar) og nå altså Erling Pettersen i Stavanger.
LES OGSÅ: NLM vil ikke samarbeide med Stavanger-biskop
Bredde. En biskop ikke bare er biskop i et bispedømme. Biskopene utgjør til sammen kirkens lederskap og derfor må reflektere kirkens bredde. Den helheten synes jeg vi har sett ganske godt, og jeg synes kirken har lite å klage på, sier Giske.
Vi har utnevnt konservative, liberale, sentrumsteologer, kvinner, menn, folk med veldig forskjellig erfaring, og fått til et bispekollegium som jeg tror er bra.
LES OGSÅ: Rogaland KrF: Giske overstyrer
Vanskelig. Giske gjentar at Stavanger-utnevnelsen var den vanskeligste han har foretatt.
Det skyldtes avveiningen mellom at Aano hadde veldig sterk lokal støtte, mens Pettersen hadde den ledererfaringen, den internasjonale erfaringen, den kirkerådsdirektørerfaringen, som vi mente ville tilføre bispekollegiet noe ekstra. Den avveiningen tippet til slutt i Pettersens favør.
LES OGSÅ:
DISKUTÉR: Hva med kirkedemokratiet?
Les et lengre intervju med Trond Giske i torsdagens papiravis.
