Bare 50 av de 300 anklagene som har kommet mot kristenledere i Norge de siste 13 årene, er meldt til bispedømmene i Den norske kirke. Frivillige organisasjoner i Den norske kirke har håndtert 75 saker.
Dette fremgår av en kartlegging som Else Kari Bjerva har gjort av kirkenes håndtering av anklager om seksuelle krenkelser utført av ledere.
LES OGSÅ:
Flere årsaker. Bjervas materiale hennes tar utgangspunkt i opplysninger fra personalansvarlige i ni kirkesamfunn, tolv kristne organisasjoner og elleve bispedømmer i Den norske kirke. 165 av de 300 tilfellene er meldt til de ni frikirkene og tverrkirkelige bevegelser som materialet omfatter.
Hvorfor er det rapportert om så mange flere saker om seksuelle krenkelser til frikirkene enn til Den norske kirke?
Det kan ha flere årsaker. Det kan henge sammen med tette sosiale relasjoner hvor åndelige ledere får stor innflytelse og høy tillit. Frikirkelige miljøer kan være sårbare fordi det er flere selvstendige menigheter der man ikke har en type gjennomsiktighet som finnes i mer byråkratiske strukturer, sier Bjerva.
Byråkrati. Men årsaken til at det er registrert mange anklager om seksuelle krenkelser i frikirker og tverrkirkelige bevegelser, kan også være at disse sammenhengende bevisst kan ha satt dette temaet på dagsorden, noe som fører til at mennesker i større grad våger å komme fram med sine vonde erfaringer.
Bjerva peker imidlertid på at det er like sannsynlig at Den norske kirkes struktur kan være årsaken til at det er meldt færre anklager til bispedømmene:
Det kan være tyngre å nå fram med krenkelsesanklage i en byråkratisk kirkestruktur enn i et mindre kirkesamfunn eller en organisasjon, hvor veien til den ansvarlige myndighet er kortere. At bispedømmene har mottatt færrest klager kan også ha sammenheng med at Den norske kirkes retningslinjer fram til 2007 bare gjaldt vigslede medarbeidere. Det kan bety at anklager mot frivillige medarbeidere sannsynligvis er utelatt i registreringen, sier hun.
