Vi har flere varianter av ting som er misforstått, men det er ikke et kjempestort problem. Det er marginalt, sier Sissel Vartdal, prosjektleder for årets kirkevalg, til Dagsavisen.
Valgkort. I august fikk alle stemmeberettigede tilsendt valgkort til kirkevalget. Forsendelsen inneholdt også en liste over kandidatene til menighetsrådsvalg og bispedømmerådsvalg.
I tillegg var det vedlagt et svarkort og en ferdigfrankert konvolutt til benyttelse for dem som mente seg feiloppført i Den norske kirkes medlemsregister.
LES OGSÅ: Én av seks stemte ved kirkevalget
Misforsto. Nå viser det seg at flere har trodd at kandidatlisten var en stemmeseddel, og at valget foregikk ved å returnere denne per post til Kirkerådet. Slike «stemmer» blir forkastet.
En uheldig misforståelse. Valget skjedde ved forhåndstemmer eller ved oppmøte i valglokalet, påpeker Vartdal overfor Dagsavisen.
LES OGSÅ: Norges beste kirkevalgfremmøte?
Stor oppmerksomhet. Hun håper at de som «stemte» på denne måten, oppdaget tabben i tide og møtte opp for å stemme på vanlig måte.
Etter at valgkortene med tilhørende informasjon ble sendt ut, har vi hatt stor oppmerksomhet om kirkevalget, også i form av reklamekampanjer. De aller fleste av de 28.000 returkonvoluttene som ble sendt i retur til Kirkerådet, kom i begynnelsen av august, altså fem-seks uker før valget. Det er derfor grunn til å tro at de fleste av disse personene har deltatt ved Kirkevalget på vanlig måte 13. og 14. september, sier Vartdal i en pressemelding.
Én av seks. En valgdagsmåling gjennomført for Kirkerådet, tyder på at om lag én av seks kirkemedlemmer stemte i kirkevalget på selve valgdagen.
I tillegg kommer forhåndsstemmer og stemmer avlagt søndag 13. september. Kirkemedlemmer mellom 15 og 18 år var ikke med i undersøkelsen.
