Stadig flere nordmenn sier de ikke tror på Gud, og til forskjell fra tidligere undersøkelser blir ikke eldre mer religiøse med alderen. For 17 år siden var det store forskjeller i kirkegang mellom de yngste og de eldste.
Den eldste gruppen går imidlertid mindre i kirken enn tidligere, og det er denne gruppen som har størst nedgang i gudstjenestebesøk, viser den nye undersøkelsen «Religion i dagens Norge», som lanseres i dag.
I løpet av denne tiden har de eldste nærmet seg gruppen med unge voksne og voksne, og går i 2008 like lite til gudstjeneste som de to andre aldersgruppene. I løpet av de siste 17 årene er det med andre ord de eldste i samfunnet som har gjennomgått den største endringen i relasjonen til kirkens kjerneaktivitet, og ikke de voksne eller de unge voksne.
Evig liv. – Grunnen er at 68-generasjonen som var veldig antikristelig på 70-tallet, nå har blitt pensjonister. Det kan virke som de har blitt vaksinert mot religiøsitet én gang for alle, sier forsker Pål Ketil Botvar. Tidligere undersøkelser viser nemlig at jo eldre du blir, desto større sjanse er det for at du tar et religiøst standpunkt.
Nå blir også den eldre generasjonen overgått av den yngre når det gjelder troen på evig liv. Det er nå flere i aldersgruppen 18-34 år som tror på et liv etter døden, enn det er i aldersgruppen 55-79 år. Det er oppsiktsvekkende at jo mer du nærmer deg din naturlige dødsalder, desto mindre tror du på et liv etter døden.
– Ungdom generelt er mer åpne for religiøsitet, og mangler de sperrene mot kristne aktiviteter som 68-generasjonen har. Det ser vi blant annet i økningen av søknader til bibelskoler. Den yngre generasjonen er imidlertid ikke så opptatt av å skille kristendom fra andre religioner, og troen på reinkarnasjon bidrar nok til at flere av de yngre tror på et liv etter døden, sier Botvar, som har skrevet flere av kapitlene i boken.
Bønn kompenserer. Til tross for at de unge tror mer på et evig liv enn de eldre, har andelen som slutter seg til troen på et evig liv generelt sunket. I dag er 25 prosent overbevist at det ikke finnes noe liv etter døden, mens 16 prosent var overbevist om dette i 1991. Og mens 25 prosent var helt sikre på at det fantes et liv etter døden i 1991, har andelen sunket til 19 prosent i 2008.
Finnes det en privat religiøs aktivitet som så å si kompenserer for den lave kirkegangen? spør Botvar i rapporten.
Han finner at andelen som ber minst hver måned, er betydelig høyere enn andelen som går i kirke. 27 prosent av befolkningen ber hver måned. Det er like mange som ber ofte i dag, som det var i 1998. Samtidig har gruppen som «aldri ber», blitt betydelig større.
Unge voksne har hatt en tydelig nedgang i praktisering av bønn og en tydelig nedgang i troen på Gud eller en høyere makt. Kirkegang blant unge voksne har derimot holdt seg på et stabilt nivå. Det samme gjelder forestillingen om en Gud som er personlig opptatt av hvert enkelt menneske.
Aftenbønn. I den norske befolkning ber hver femte voksne aftenbønn med barn. Av foreldre som har barn under tolv år, ber nesten fire av ti aftenbønn med barn, og hver tiende tenåringsforelder gjør det.
Småbarnsforeldre har også i større grad enn familier med tenåringer og befolkningen som helhet tematisert religion og tro i familien. De kommer også i langt større grad enn befolkningen for øvrig i kontakt med tro og religion i forbindelse med skole og arbeid. Dette skyldes trolig foreldrenes involvering i barnas religionsundervisning og barnas deltakelse i skolegudstjenester, heter det i rapporten.
Flere ateister. Den største endringen som har skjedd når det gjelder tro, i perioden fra 1991 til 2008, er at gruppen som sier at de ikke tror på noen form for Gud, er gått opp.
Andelen klart ikke-troende er for første gang minst like stor som andelen sterkt troende, mens andelen sterkt troende i 1991 klart overgikk de ikke-troende.
Det er særlig gruppen som tidligere var usikre eller ubestemte, som nå har fått en avklart ikke-tro. Andelen som sier at de tror uten tvil, er også gått tilbake, viser forskningsrapporten.
– Dette gir et inntrykk av at det skjer en svekkelse av religionen og en tilsvarende styrking av ikke-religiøse livssyn, sier Pål Ketil Botvar,
Selv om andelen som klart sier at de ikke tror, har økt, kan likevel et klart flertall av befolkningen karakteriseres som mer eller mindre troende, viser undersøkelsen.
LES KOMMENTAR OM RELIGIONSUNDERSØKELSEN I PAPIRUTGAVEN FREDAG
