De 145 prestene bak det såkalte Carissimi-dokumentet har krevd alternativt tilsyn i bispedømmer med homofililiberale biskoper.
– Dødfødt. – Men å opprette et tolvte bispeembete som Carissimi-talsmennene ønsker, er en dødfødt tanke, sier Bispemøtets preses, Olav Skjevesland, til Vårt Land.
Et samlet bispekollegium mener at en slik konstruksjon er i strid med gjeldende kirkeordning.
– Heller ikke biskoper kan trikse med gjeldende kirkerett. Men nå skal vi se hvilke muligheter som finnes innen dagens kirkerett, sier hans bispekollega i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas.
Uro. Vedtaket på Kirkemøtet sist høst om tilsetting av personer som lever i homofilt partnerskap, har forårsaket uro i deler av Den norske kirkes presteskapet.
– Vi er opptatt av at det er uro der ute, og denne uroen vil vi ta på alvor, sier Skjevesland.
Et samlet bispemøte «har merket seg den uro omkring den kirkelige situasjon som blant annet er målbåret gjennom oppropet 'For enhetens skyld'», heter det i vedtaket om «Kirkelig tilsyn» som Bispemøtet offentliggjorde torsdag.
Samlet. I vedtaket slås det fast at tilsynsfunksjonen i Den norske kirke er lagt til de elleve regionale biskopene, og ivaretas av dem.
«Bispemøtet legger dette til grunn for sitt arbeid med saken og for videre samtaler», fastslår et samlet bispemøte.
Ole D. Hagesæther er biskop i Bjørgvin, der 31 prester har skrevet under på Carissimi-dokumentet.
På alvor. – Deres engasjement må og skal tas på alvor. De kan ikke frakobles det regionale biskoppelige tilsynet. Vi må lete etter andre veier å gå. Jeg vil intenst bidra til at det arbeides seriøst videre med denne saken, sier Hagesæther til Vårt Land.
Bispemøtet har nå nedsatt en arbeidsgruppe bestående av biskop Helga Haugland Byfuglien (leder), domprost Olav Dag Hauge og prost Terje Fonk.
De vil til Bispemøtets høstmøte 2008 blant annet «gjennomgå tidligere utredninger og vedtak om tilsynsfunksjonen i lys av den aktuelle situasjonen».
