Mange menigheter er usikre på hva de skal gjøre med asylanter som ber om dåp. Norges største landsdekkende organisasjon som arbeider blant asylsøkere, flyktninger og innvandrere er skeptiske til hastedåpene i Mjøsa. KIA mener menighetene må skjerpe dåpsforberedelsene – ikke minst i lys av de nye reglene som gjør det lettere å få opphold på grunnlag av religionsforfølgelse.
– Dette burde de ideelt sett ha gjort mye tidligere, sier Erik Høidahl, generalsekretær i KIA, om de tre afghanerne som søndag kveld ble døpt av Olav Slåtten, pastor i Josvakirken på Gjøvik.
Høidahl understreker at han hverken kjenner disse, eller de andre afghanerne som det i slutten av forrige uke ble kjent at kaller seg kristne, og at han ikke har grunn til å trekke deres tro i tvil, men at han er kritisk til pastor Slåttens håndtering av saken.
– Vi er skeptisk til hastedåpene i Mjøsa. Gjennom dåpen kommer man inn i et kristent fellesskap, og nøddåp er kun noe vi har når det er livet om å gjøre. Hvis en person sier at man vil bli døpt, vil vi selvsagt tro på det. Men da vil vi sende vedkommende til en menighet som gir grundige dåpsforberedelser. Ut fra norske regler er det ikke realistisk at man skal få bli i landet, fordi man ble døpt den siste timen før utreise, sier KIA-generalsekretæren.
Usikre på asylanter
Årlig får KIA flere titalls henvendelser fra menigheter som spør om hvordan de skal forholde seg til asylsøkere som vil bli døpt.
– Dette gjelder ofte asylanter som sitter og venter på svar, og vi anbefaler at menighetene tar godt i mot dem i menigheten gir en grundig oppfølging og opplæring over tid før de døper, sier Høidahl.
Han sier også det er viktig å være tydelig på at dåp normalt ikke har noe å si for selve asylgrunnlaget, ettersom dette blir lagt i det man ankommer Norge.
– For en tid tilbake var det nok en del som misforsto dette, og trodde at å konvertere ville få avgjørende vekt for om man fikk opphold, sier Høidahl.
Han understreker imidlertid at det i noen tilfeller vil spille inn på helhetsvurderingen av sikkerhetssituasjonen dersom en asylant konverterer etter å ha ankommet Norge.
Skuffede prester
– Hvilke menigheter tar kontakt for dåpsråd?
– De aller fleste er menigheter i Den norske kirke. Nå døper Den norske kirke gjerne fort, ettersom det er barnedåp som er vanligst, og mange prester har liten erfaring med dåp av voksne. Det kan også være praktiske årsaker som dette med språk.
– Har dere vært borti prester som har døpt og siden angret seg?
–Jeg vet ikke om jeg vil bruke ordet «anger», men det er nok noen som i etterkant har blitt skuffet, fordi de ser at vedkommende har fått opplæring et par ganger, og etterpå ikke har gått noe mer i menigheten.
Hoderisting
Nylig ble det klart at arbeids- og integreringsdepartementet ville gjøre det lettere å få opphold i Norge på grunnlag av religionsforfølgelse.
– I lys av denne endringen; bør trossamfunnene skjerpe inn på dåpsforberedelsene, ettersom de på sett og vis fungerer som garantister for at det er snakk om en reell tro?
– Ja. Absolutt. Man må få en grundig opplæring i hva dette er for noe. Gjerne i et halvt år, sier Høidahl.
Han har vært misjonær i Japan der ofte er vanlig med 30 uker med forberedelser før dåp finner sted, og forteller at japanske prester «rister på hodet over mye av den norske dåpspraksisen».
Også for menighetenes egen del er det store fordeler av en grundigere dåpsforberedelse, mener Høidahl.
– Dersom man gir grundig opplæring, vil personene ofte bli trofaste støttespillere i menigheten. Og i tillegg til at vi må bli bedre til å ta imot nye, har vi selv mye å lære av dem.
– Var det riktig av Kvarme å gripe inn i afghanersaken?
– Selv om personene ikke har hatt noen dåpsopplæring i Norge, ser jeg på det som reelt at de kan bli oppfattet som kristne, og risikerer å bli drept av enkeltpersoner. Det gjør det vanskelig at dette kom inn i saken så altfor seint – etter at den var avgjort, sier Høidahl.
Vekkelse
Han sier at dersom det fester seg en oppfatning blant folk flest av at enkelte konvertitter ikke er ærlige, vil det føre til en vanskelig situasjon for reelle konvertitter:
– Derfor er det beklagelig at Jensen sier de lyver. For dette har ingen helt oversikt over, og det fører bare til økt mistenksomhet mot mennesker som blir kristne etter at de har kommet til Norge. Det var mye skepsis på 90-tallet i forbindelse med kirkeasylantene, og jeg trodde vi hadde kommet et steg videre, men det virker nå som om vi rygger litt tilbake, sier Høidahl.
Han påpeker at antallet konvertitter er mye høyere enn mange er klar over.
– Veldig mange som blir døpt ønsker å holde det skjult, og gjør det heller på en vanlig hverdag enn gudstjenesten søndag. Det er snakk om at hvis vi hadde visst om alle innvandrere som har blitt døpt, ville man nok i kristne sammenhenger snakket om en vekkelse.
