Skal Gud fortsatt omtales som «Far» og som «Herre», eller skal mannlige begreper erstattes av kjønnsnøytrale eller mer feminine?

Debatten om såkalt kjønnsinkluderende språk har versert i kirkelig sammenheng i en årrekke, men er akkurat nå høyaktuelt i forbindelse med den forestående gudstjenestereformen i Den norske kirke.

I utkastene til ny liturgi er det i flere ledd foreslått endringer i kjønnsnøytral retning. Lengst går forslaget i utkast til inngangsord i gudstjenesten, der det tradisjonelle «I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn» er valgfritt og kan byttes ut med «I den treenige Guds navn: Vår Skaper, Frigjører og Livgiver».

LES MER: Kritisk til gudstjenestereform

Omsorg. I den omfattende høringsrunden, som nå er avsluttet, kommer det fram ulike meninger om slike forslag.

«Et mer kjønnsinkluderende språk er viktig og rett i forhold til gudsbilde og menneskesyn. Det er også viktig å få fram andre sider av Gud enn bildet av den fjerne herre, som er konge i sin høye, evige himmel,» heter det i høringsuttalelsen fra Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN).

De tar til orde for at det «bør arbeides ytterligere med å dempe ord som Herre, Fader, himmelske konge, allmektige Fader» og erstatte dem med bilder av en Guds om «har omsorg, er nær, som er som en mor».

LES MER: Kirkerådsleder: Mulig å stoppe ny salmebok

Dynamikk. I skarp kontrast til KUNs høringsuttalelse står uttalelsen fra Norsk Lærerakademi i Bergen, som mener at det særlig i siste fase av arbeidet med utkastet er luket ut benevnelser som kan oppfattes maskuline.

NLA mener deler av de språklige endringsforslagene går på treenighetslæren løs. Når benevnelsen «Far» oppheves, blir det etter NLA-teologenes syn uklart hvilken guddommelig status de to andre personene i treenigheten – Sønnen og Den Hellige Ånd – har.

«Det øydelegg forståinga av det trinitariske mysteriet, og opphevar den levande dynamikken i treeiningslæra», heter det i NLA-uttalelsen.

Bjørgvin bispedømme, Bjørgvins biskop og Nordfjord prostiråd har levert høringsuttalelser som i form er omtrent identiske med den fra NLA.

De vestlandske høringsinstansene mener at de mest ytterliggående forslagene bryter med kirkelære og kirketradisjon, «med klassisk tru og med historisk og aktuell økumenisk teologi og praksis.»

LES MER: – Kirken planlegger klasseskille

«Vrang lære». For Bibel og bekjennelse (FBB) skriver i sin uttalelse at et av endringsforslagene er «vrang lære om Gud», mens Normisjon skriver at liturgien ikke kan åpne for bønn til en himmelsk mor.

Møre bispedømmeråd skriver at «balansen i treeininga blir skipla» og at begrepet «Gud» bør reserveres som benevnelse på «heilskapen i guddommen, og ikkje brukast om den første personen i guddommen.»

Også en rekke høringsmenigheter har uttalt seg om kjønnsinkluderende språk. Mange uttrykker behov for å supplere mannlige metaforer med kvinnelige, men de fleste setter foten kontant ned for å fjerne «farsbegrepet» i treenigheten.

«Gud er vår Mor – hva er den teologiske begrunnelsen for dette?» spør Fjære menighet.

«Viktig å holde fast på gamle gudsbetegnelser som Far, Herre, Kristus osv. Det er faktisk knapt en kvinne i kirken som føler seg støtt av dette eller ekskludert,» skriver Hole menighet.

«Tiltale av Gud som mor eller som skaper, frigjører og livgiver må unngås. Det hører andre religioner enn den kristne til,» heter det i uttalelsen fra Oppsal menighet.

Domkirken i Tønsberg mener tilretteleggelsen bærer «preg av å være politisk korrekt.»