I løpet av fire år har deltakelsen på gudstjenester sunket med 40 prosent, og det årlige antall nattverdgjester har sunket fra 42.000 i 2004 til 27.000 i 2008. De siste 10-15 årene har Storsalen vært et stort utstillingsvindu for vellykket, urbant vekkelseskristent, luthersk menighetsarbeid i Norge. Men de siste årene har menigheten vært preget av stagnasjon og tilbakegang.

LES OGSÅ: G2 spres til hele landet

LES OGSÅ: Økt gudstjenestebesøk i Oslo

– Dramatisk tilbakegang. – Vi har en felles erkjennelse av at vi som menighet har opplevd en kraftig tilbakegang. Det er ingen naturlov at en menighet i sterkvekst plutselig skal gå inn i en sterk tilbakegang. Nå skal vi arbeide for å skape bærekraft slik at vi kan komme over i ny vekstfase, sier Marius Hammer, konstituert styreleder i Storsalen.

LES OGSÅ: Skal fylle Storsalen igjen

Krevende tid. På Storsalens hjemmeside konstateres det at «vi er i krevende tider. Både stab, styre og mange frivillige kjenner seg presset.» I første omgang har Storsalen bestemt seg for å redusere fra tre til to søndagsgudstjenester.

– Hensikten er å slutte å spre oss for tynt utover. Vi ønsker å samle ressursene våre i færre, men sterkere gudstjenestefellesskap, sier Marius Hammer.

Per august har Storsalen et underskudd på cirka 700.000 kroner.

DEBATT: Hva skyldes krisen i Storsalen?

Forklaringen? – Hva er hovedforklaringen på tilbakegangen i oppslutningen om arbeidet i Storsalen?

– Storsalen har i årenes løp vært i stadig utvikling. Ikke minst når det gjelder gudstjenesteliv. Vi har utviklet tre gudstjenester – G1, G2 og G3 – med ulik profil og målgrupper. Kanskje er en del av forklaringen på problemene at vi har sluttet å være nyskapende. Vi tror at Storsalen fortsatt skal bli brukt av Gud. Vi vil gi rom for mennesker som har lengsel etter å skape noe nytt. Etablering av nye, mellomstore fellesskap er en av veiene vi nå ønsker å gå, svarer Marius Hammer.