I Polen kan katolske prester nå bli bøtelagt eller havne i fengsel om de stjeler prekener fra nettet. Det melder avisen Guardian. For fire år siden måtte to pastorer i USA gå av etter at de innrømmet å ha forkynt kopierte prekener.

I Norge er det foreløpig ingen som har stått fram som prekenteksttyv. Prester er vant til å samarbeide om bibeltekster, og prekenblogging er som oftest ment å være inspirasjonskilde. Men en prekentørst kristen har ikke uten videre rett til å videreformidle andres tekst.

Opphavsrett. Det er den som har skrevet teksten som har opphavsretten. Uansett om teksten står i en blogg eller en postill. Det sier Olav Torvund, som er professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Leseren av bloggen kan kun bruke bloggen som han eller hun vil så lenge det foregår på en privat arena.

– Du må ha samtykke fra den som sitter på opphavsretten når du ønsker å bruke et verk i offentlig sammenheng, sier Torvund.

– Hvilken straff kan en få om en publiserer uten samtykke?

– Her gjelder de vanlige sanksjonene. En generell overtredelse av åndsverkloven er straffbart, konkluderer Torvund.

Fri forkynnelse. Likevel skal det mye til før du får en prest etter deg som roper ut om opphavsrett. Det kan Geir Sørebø, som er prost i Ytre Sogn, bekrefte. Han er en av dem som legger ut ideer og refleksjoner rundt bibeltekster. Sørebø skriver på siden sin at tekstene kan benyttes fritt av alle. Prosten har en forklaring på hvorfor opphavsrett ikke nødvendigvis hører hjemme i omtale av en prekenblogg.

– Det er en viktig forskjell på oppbyggelig tekst og dikt. Vi som legger ut tekster ønsker at tankene og ideene skal bli spredd. Jeg synes det er helt bak mål om Guds ord ikke er fritt, forteller Sørebø.

Han har selv opplevd å visitere gudstjenester der prester har brukt hans ideer og bakt dem inn i prekenen:

– Det er bare morsomt. Forkynnelsen må jo være fri, og dersom noen vil bruke mine fortellinger eller ideer, er det fint, sier Sørebø.

Men han understreker at han synes det er greit å få beskjed om tekstene trykkes.

Mister kontrollen. Leder for Presteforeningen, Ingeborg Midttømme, har ikke hørt om norske prester som har opplevd misbruk av prekentekster. Hun forteller at de fleste bloggende prestene ønsker at folk skal bruke prekenene på en positiv måte.

– Internett har åpnet nye muligheter for å dele og legge ut ting skriftlig. Å lese hva andre har sagt, tenkt eller skrevet kan gi inspirasjon, sier Midttømme.

Men prester kan ikke blogge om hva som helst, påpeker hun.

– Prester må forholde seg til tjenesteordningen og ordinasjonsforpliktelsen. Dessuten har prester en streng taushetsplikt. Det er de pekepinnene vi må forholde oss til i hverdagen.

Egen vri. Midttømme tror at det er mange årsaker til at kristne over hele verden kopierer prekentekster som ligger på nettet. Men selv ville hun ikke vært bekvem med å gå inn og holde en annens preken. Samtidig minner hun om at det ikke er uvanlig å henvise til andres prekener her til lands. Midttømme mener at det er greit så lenge man gjør sin egen vri.

– I Norge har vi tradisjon for å oppmuntre prester til å studere sammen. Det er vanlig med tekstgjennomgåelser der man hjelper hverandre og bruker hverandres erfaringer, forteller Midttømme.

Hun nevner Presteforeningens nye etterutdanningstilbud som eksempel. Tilbudet er et prekenverksted, der prester får tips til hvordan de kan snekre preken.

– Det er et poeng at kollegaer søker i fellesskap til dette kurset. Og det er mange prosti som har søkt. Det er fordi det er populært å jobbe sammen om ideer til prekener.

DEBATT: Bør prekener kunne kopieres fritt?

HVER FREDAG: Vårt Lands tekstverksted for prekenteksten