– Dersom søkerens samlivsform ikke er noe problem for den menigheten presten skal jobbe i, er det heller ikke lovlig å legge vekt på det, sier underdirektør Lars Christensen i Likestillings- og diskrimineringsombudet til Vårt Land.

Unntaksbestemmelse. I et brev til hovedverneombudet i Presteforeningen, Dag Dæhlin, skriver ombudet at unntaksbestemmelsen i Arbeidsmiljøloven ikke er «ment å beskytte biskopenes styringsrett over bispedømmene eller underliggende menigheter».

Brevet er et svar på spørsmål fra Dæhlin om hva Kirkemøtets homofilivedtak har å si for bruken av bestemmelsen som gir mulighet til «forskjellsbehandling på grunn av homofil samlivsform ved ansettelse i stillinger knyttet til religiøse trossamfunn».

Samlivsform. – Jeg ønsket å få en avklaring på om man på samme måte som tidligere kan begrense homofilt samlevendes mulighet til å få en jobb i kirken nå som synene er likestilt, sier Dæhlin.

Landets elleve bispedømmeråd foretar i disse dager avstemninger for å avklare hvilket homofilisyn som gjelder i de respektive bispedømmer. Agder og Telemark og Stavanger har bestemt at utlysninger av prestestillinger fortsatt skal opplyse om at samlivsform kan bli vektlagt. Møre, Bjørgvin og Borg er ventet å følge etter.

Lokalt. Dette er imidlertid ikke nok for å kunne avvise homofilt samlevende søkere, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet. «Det er grunn til å understreke at det etter ombudets syn er menigheten – trosfellesskapet – som eventuelt må påberope seg unntakene i diskrimineringslovgivningen,» heter det i brevet.

– Bør ikke bispedømmerådene som ansettelsesmyndighet få bestemme utlysningsteksten?

– Jo, det kan man nok si, men det som har vært vårt anliggende er å peke på at unntaksbestemmelsen er gitt for å beskytte retten til fri religionsutøvelse. Den skjer jo lokalt, og da mener vi at det er mest naturlig at det er det lokale behovet for diskriminering som avgjør om vilkårene er oppfylt, sier underdirektør Lars Christensen.

– Fornuftig. Dag Dæhlin synes det er fornuftig at ombudet legger størst vekt på menighetsrådets syn.

– Det er de som skal jobbe sammen med prestene, påpeker han.

Dersom det oppstår en sak der en homofilt samlevende prest søker seg til en menighet der flertallet i menighetsrådet aksepterer hans samlivsform, mens bispedømmerådet avviser søknaden fordi flertallet her står på det tradisjonelle homofilisynet, kan saken ende i retten, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet.

«Det foreligger ingen endelig rettslig avklaring av disse spørsmålene, hverken fra håndhevingsorganene eller fra domstolene,» skriver ombudet.