Disse mener at det skal åpnes for å ansette homofilt samlevende i kirkelige stillinger.

Vårt Land har loddet stemningen blant Kirkemøtets 86 medlemmer, en måned før saken skal behandles av Den norske kirkes årlige «Storting». Vi har fått 83 av dem i tale. 41 sier at de ønsker en oppmyking av ordningen som Kirkemøtet vedtok for elleve år siden: Nei til tilsetting av homofile partnere i vigslede stillinger.

Fordeler seg

De andre fordeler seg på en rekke svaralternativer: De vil fastholde vedtakene fra 1995 og 1997, utsette behandlingen av saken til et senere kirkemøte, eller svarer «vet ikke/har ikke bestemt seg» og «vil ikke uttale seg».

Per i dag vipper det altså i retning liberalisering på Kirkemøtet, men mange møtedeltakere gir uttrykk for usikkerhet og leting etter alternative forslag til Kirkerådets.

Intervjuer med Kirkemøtets medlemmer, viser at mange av dem er tvilere.

På gløtt

Flere holder døra på gløtt og legger vekt på at de fortsatt er «underveis» og vil avvente den endelige debatten.

Flere presiserer at de ikke har fått sakspapirene og ikke har hatt mulighet til å sette seg grundig inn i saken. Flere gjør det klart at de har også en holdning til saken, men at de likevel ikke har bestemt seg for hvordan de kommer til å stemme.

Advarer

Noen advarer også mot en avstemning der spørsmålet om homofile partneres arbeid i kirken skal avgjøres ved en kampvotering med små marginer.

Flere henviser til at de mener regjeringens forslag om kjønnsnøytral ekteskapslov og spørsmålet om partnere i kirkelige stillinger, må holdes sammen.

– Partnerskapsinstitusjonen fordunster før Kirkemøtets blekk er tørt. Det er uhensiktsmessig å gjøre et vedtak som etter et eventuelt vedtak i Stortinget om innføring av kjønnsnøytral ekteskapslov, vil være irrelevant, sukker en delegat.

Stort flertall.

Da Kirkerådet i midten av september behandlet homofilisaken, var det et stort flertall (11 av 15 medlemmer) som anbefalte Kirkemøtet å si ja til at det skal være opp til de ulike kirkelige tilsettingsorganer å avgjøre om homofilt samlevende skal ansettes i kirkelige stillinger.

Vårt Lands rundspørring blant dem som skal avgi stemme på Kirkemøtet, viser at det er en mye mindre entydig holdning blant Kirkemøtets medlemmer enn i Kirkerådet – Kirkemøtets forberedende organ.

Men det betyr ikke uten videre at utsettelsesforslaget som fire av Kirkerådets medlemmer støttet, og som la opp til videre arbeid med bibelmaterialet og samlivsspørsmål før et senere kirkemøte får saken til behandling – får stor tilslutning. Bare 13 av Kirkemøtets medlemmer sier at dette er deres primærønske.

Svaralternativer.

I Vårt Lands rundspørring til Kirkemøtets medlemmer var det i utgangspunktet fire svar:

1) Oppheve vedtakene fra 1995 og 1997.

2) Utsette saken til senere kirkemøte.

3) Vet ikke/har ikke bestemt seg.

4) Vil ikke svare.

Men i innsamlingen av svar, viste det seg at nokså mange er ukomfortable med både flertalls- og mindretallsvedtakene i Kirkerådet.

Flere – blant andre de av biskopene som er imot homofilt samliv – gjør det klart at de primært ønsker et tredje vedtaksforslag på Kirkemøtet – et forslag som viderefører Kirkemøtets «gamle syn» som sier nei til homofile samlevende i vigslede stillinger.

Andre forslag

Vårt Land får fra flere delegater bekreftet at det arbeides med utforming av alternative forslag til vedtak på Kirkemøtet.

Det er all grunn til å regne med at det fram mot og på Kirkemøtet vil komme nye forslag og forsøk på kompromisser, og at delegater kan flyte mye fram og tilbake mellom forslagene.

Nils-Tore Andersen, Kirkerådets leder, er en av de «konservative» i homofilispørsmålet som så langt har støttet forslaget om at Kirkemøtet kan åpne for to ulike praksiser i spørsmålet om vigsling av homofile partnere. Men Andersen har gjort det klart at han ikke har noe særlig å gå på når det gjelder justeringer i vedtaksteksten fra Kirkerådets møte.

Endring

Selv «små» forandringer i vedtakstekster kan føre til endret styrkeforhold i Kirkemøtets avstemninger.

En klar metodisk svakhet ved Vårt Lands meningsmåling, er at den i stor grad er basert på Kirkerådets flertalls- og mindretallsvedtak, mens det opplagt vil bli flere alternativer og formuleringer å velge mellom når saken skal avgjøres. Derfor er det nok viktig å presisere at dette er en stemningsrapport på det nåværende tidspunkt, og ikke noen fasit på hvilket vedtak som Kirkemøtet kommer til å gjøre.

For tidlig

Selv om 43 av 86 kirkemøtemedlemmer sier at de går for forslaget som åpner for at kirkelige tilsettingsorganene kan ansette homofilt samlevende i kirkelige stillinger, er det for tidlig å fastslå at dette forslaget vil få flertall i den endelige avstemningen et stykke utpå kvelden fredag 16. november.