For første gang i historien vil en gruppe kirkeklovner, «The holy fools UK», holde gudstjeneste i den berømte Canterbury Cathedral.

Dette i anledningen at de hellige klovnene feirer 25-årsjubileum lørdag 15. september. Opp til tredve kristne klovner vil delta på gudstjenesten, skriver nyhetsbyrået Independent catholic news.

–Godt mottatt

The holy fools er en nasjonal kristen organisasjon med medlemmer i hele Storbritannia. Gruppens mål er å bruke klovneri, miming, hånddukker, dans, fortellerkunst i preken og lovsang, og gruppens koordinator Richard James forteller at de ser fram til jubileumsgudstjenesten.

–Medlemmene våre, mange av dem profesjonelle klovner, har deltatt på gudstjenester i hundrevis av kirker i hele landet, og vi har alltid blitt godt mottatt, sier James til nyhetsbyrået.

Lite, norsk klovnemiljø

Klovneri på gudstjenester er ikke noe ukjent fenomen også her til lands. Seinest ved Korsvei-festivalen denne sommeren ble det brukt klovner under gudstjenestene. Konseptet het «Messe i manesjen», og gudstjenestene fant sted i et sirkustelt.

Likevel er det et lite klovnemiljø i norsk kirkelighet:

–Det er altfor lite utbredt, men det har heller ikke vært brukt noen fremstøt. Jeg har vært veldig klønete selv til å ta internasjonal kontakt, sier Harald Schøien.

Skøien lagde for mange år tilbake siden en klovnerolle som het Kirkeklovnen, men i likhet med iblant annet Danmark, har Norge hatt liten tradisjon for bruk av teater i kirken. Storbritannia er ifølge Skøien ledende når det gjelder fenomenet med klovner i gudstjenesten, som dukket opp for ikke mange tiår siden.

Ekte forkynner

–England har gjennom dette hatt noe jeg har lengtet etter. Dette er et relativt nytt fenomen. For da narrene ble jaget ut av kirken i middelalderen, ble det heller ikke noe rom for klovner, sier Schøien.

–Hva har en klovn å bidra med i kirken?

–Det er for lite klovner og for mange selvhøytidelige mennesker i kirkene våre. Som sirkusfigur har klovnen en hovedoppgave i å vise fram det fantastiske. Du har klovnen som kommer etter linedanseren, og som prøver å gjøre det samme, men som aldri lykkes. Det er et Gudsrikt bilde, fordi det å være forkynnere er nettopp å ha sett det umulige, og ville fortelle det videre, men å komme til kort.

Ingen narr

Schøien forteller videre at klovnen skaper likeverd og fellesskap.

–Vi får møtes på det mislykkede. Og hvis vi ikke får til å være vellykkede sammen, kan vi møtes i det vi ikke får til. Når folk ler av klovnene er det nesten alltid en latter som rammer dem selv. Klovnen har en type fellesskapsfunksjon fordi han ikke har noen dømmende kraft i seg. En klovn som blir brukt som en narr er en umulighet. Narren kan latterliggjøre folk, noe også moderne humor kan fordi vi driter ut andre mennesker og ler av det selv. Men det kan ikke klovnen, sier Schøien