Biskop Olav Skjevesland fortalte om sin personlige englehistorie tidligere denne uken. Han og familien hadde blitt beskyttet fra en bilulykke på 70-tallet. Prest og sjelesørger Per Anders Nordengen reagerer på at kirkens preses går ut med en slik historie. Han mener at det gjør vondt verre for dem som opplever store kriser i livet.

– Hvorfor reagerer du på biskopens englehistorie?

– Det virker som om han går ut med teologi som sier at noen mennesker har englebeskyttelse. Det er mange mennesker som ikke opplever dette, hva med dem? Jeg ble så lei meg, hva med dem som ikke kan fortelle om englehistorier. Gud er vel så mye hos dem. Oppslaget gir feil sjelesørgisk perspektiv for dem som opplever kriser i livet.

– Snakker ikke Bibelen om at mennesker har englebeskyttelse?

– Ikke på den måten at noen har og andre ikke har. Virkeligheten er at noen opplever det onde og noen det gode.

– Kan ikke englehistorier være trosstyrkende?

– Jeg jobber med mennesker i kriser. Dette er ingen trøst for dem. Vi må heller lage en teologi for tilfeldighetene.

– Hva mener du?

– Livet er tilfeldig. Det er kun én bokstav som skiller lykke og ulykke. Vi må heller gå ut med en teologi der Gud er til stede når det onde rammer.

– Men tror ikke kristne at Gud har all makt?

– Da må Gud være urettferdig. Verden er overlatt til tilfeldighetene. Min tro er at Gud er til stede også når det vonde rammer, og særlig da. Han bøyer seg helt ned til de som lider. Jeg tror mye i livet er tilfeldig.

– Hvorfor ber vi da?

– Det gir trygghet, men ingen garanti. Troende mennesker opplever mye vondt. De har sikkert bedt mye de også. Hva er bønnesvaret for dem som ikke opplever det gode? Jeg blir mer og mer takknemlig for alt som ikke er noen selvfølge.

– Nærmer vi oss det ondes problem?

– Jo, det gjør vi. Det ondes problem gjør at det ikke finnes fasitsvar og enkle løsninger. Vi må ikke gjøre det vanskelige så enkelt at det blir vanskeligere for dem som rammes.

– Men er det ikke bra å snakke om de fine gudsopplevelsene deriblant englevakt?

– Jo, men det er farlig å bruke det uttrykket når man opplever noe godt. Man må snakke om hele livet sånn som det er. At Gud er til stede uansett.