– Men ingenting tyder på at kirkevalget blir skandale, konkluderte Arbeiderpartiets parlamentariske leder på debattmøtet om kirkevalg og kirkedemokrati på Litteraturhuset i Oslo torsdag kveld.

Står fast. – Vi står fast på kirkeforliket. Vi kommer til å stemme for grunnlovsendringene neste år. La det ikke være noen tvil om det, forsikret Pedersen.

Hun ønsker seg mer valgkamp ved kirkevalg, og mer kirkekultur for «høylytt uenighet» – også i det offentlige rom.

Bare 60 mennesker hadde latt seg friste av kirkedebatten med toppfigurer fra Stortinget og Den norske kirke.

Kirkevalget i morgen og mandag – bare to år etter forrige valg i Den norske kirke – er en konsekvens av Stortingets stat/kirke-forlik. Politikerne slo fast at Den norske kirke måtte gjennomføre en demokratireform. To kirkevalg, med etterfølgende evaluering, skulle gjennomføres før politikerne overførte mer myndighet fra staten til «kirken selv».

Godt nok? Men hva er godt nok for politikerne? Hva bør være målet for valgdeltakelsen i årets kirkevalg?

– 36,9 prosent, svarte en lattermild Helga Pedersen og gjenoppfrisket Torbjørn Jaglands legendariske mål om velgerstøtte fra stortingsvalget i 1997.

Men nei da, verken Pedersen eller noen andre i debattpanelet vil tallfeste noe krav om valgdeltakelse i kirkevalget.

KrF-nestleder Dagrun Eriksen, som selv var med på kompromiss-snekringen i Stortinget i april 2008, understreket at kirkeforliket ikke innebærer noe krav om å oppnå en bestemt prosentandel i valgdeltakelse

– Etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg, var kirkeforlikets krav, understreket Eriksen.

Ved valget i 2009 stemte 13 prosent av Den norske kirkes medlemmer ved menighetsrådsvalg, mens valgdeltakelsen ved bispedømmerådsvalg var 10 prosent. Ved tidligere valg i Den norske kirke var det bare to-tre prosent som stemte.

Urealistisk. Få i panelet trodde det er realistisk med særlig økt valgdeltakelse denne gangen.

Ulla Schmidt, forskningsleder ved Stiftelsen Kirkeforskning, pekte på at høy valgdeltakelse i valg generelt ofte har sammenheng med graden av konflikt og mobilisering.

– Kirkevalget er ikke sterkt preget av dette. En annen faktor som avgjør deltakelse ved valg, er i hvor stor grad folk opplever at valget gjelder noe som er viktig for dem, sa hun.

Hvor stor del av medlemmene har en så sterk tilknytning til kirken at det er naturlig å stemme ved kirkevalg?

15-20 prosent? – Jeg tror en realistisk grense på mulig valgdeltakelse ved kirkevalg ligger mellom 15 og 20 prosent, sier KIFO-forskeren.

Schmidt mener preferansevalg som benyttes ved bispedømmerådsvalg, er «ganske utfordrende for velgerne»:

– Man kan ikke både ha en krevende valgordning og ønske om høy valgdeltakelse. Preferansevalg gjør at de som stemmer får stor innflytelse. Samtidig er dette en ordning som krever at folk setter seg inn i hvem kandidatene er, sier Smith.

Mer uenighet. – Jeg konstaterer at det er større oppmerksomhet og bevissthet om at det er kirkevalg i år enn sist, mener Helga Pedersen.

Hun fortalte om «meningsfylte år» som menighetsrådsmedlem i Finnmark i ungdomsårene.

– Vi hadde mange interessante interne samtaler. Men det var ingen kultur for å være høylytt uenige. Og jeg angrer på at vi ikke tok uenigheten ut i offentligheten. Jeg vil oppfordre kirken til å utvikle en kultur for mer høylytt uenighet utad. Hvis vi skal få opp engasjementet rundt kirkevalg, må man tydeligere få fram forskjeller og uenigheten. Og det vet vi er der, påpekte Ap-nestleder Pedersen.