Det er ingen tvil: Overgrep skal politianmeldes. Vatikanet ga mandag klokkeklar beskjed om at sivil lovgivning også gjelder for Den katolske kirke, da de offentliggjorde retningslinjer for hvordan seksuelle overgrep skal håndteres i kirken. Reglene er ikke nye, men håpet er at prosedyrene nå er tilgjengeliggjort, og blir bedre kjent for lekfolk og personer som ikke er kirkerettseksperter.
LES OGSÅ: Paven beklagar, vil stille overgrepsprestar til ansvar
Meldeplikt. En biskop har meldeplikt til Vatikanet hvis en sak som gjelder overgrep mot mindreårige dukker opp. Det lokale bispedømmet skal først undersøke saken grundig, og biskopen oversender all informasjon til Roma. Han har også fullmakt til å ta forholdsregler i påvente av en avgjørelse.
Sivil lov som gjelder rapportering av kriminelle handlinger skal alltid følges, understrekes det.
Når saken går videre innen kirkens systemer, kan troskongregasjonen gi den lokale biskopen fullmakt til å starte en rettssak i det lokale kirkelige tribunalet. En anklaget prest kan anke til Roma, men beslutningen her vil være endelig. I svært alvorlige saker der sivil rett har funnet presten skyldig i seksuelt overgrep mot mindreårige eller der bevisene er knusende, kan det iverksettes en «hurtigprosess», og saken gis direkte til paven, som fratar ham kappe og krage.
Tilbaketrukket. Men: En geistlig som tas for overgrep kan også fjernes på en tredje måte. Slik det skjedde blant annet i Müller-saken. Forutsatt at han har tilstått forbrytelsene, og har akseptert å leve et liv i bønn og bot, kan han få trekke seg til et stille liv. Han blir da ikke 'fratatt kappe og krage'. Troskongregasjonen gir den lokale biskopen rett til å utstede et dekret som legger restriksjoner på, eller forhindrer ham fra offentlig å utøve sin prestegjerning.
Bryter han restriksjonene risikerer han imidlertid å bli laisert, dvs. fjernet fra geistlig stand.
