Både i kristne etikkbøker og samfunnet generelt er det en tendens til å tenke på seksualitet som målrettet hvor samleie er målet. Mange setter også likhetstrekk mellom seksualitet og samleie, forklarer Elise Ottesen Søvik.
LES MER: Pater hjelper katolikker til sexglede
Ekskluderer. Hun fullførte studiene til Cand. TheoI. ved Menighetsfakultetet i vår. I spesialavhandlingen «Mer enn sex» har Ottesen Søvik sett på hvordan en vid forståelse av seksualitet kan inkludere enslige i formidlingen av kristen etikk.
Hvis vi forstår seksualitet som kun handlinger, ekskluderer vi seksualiteten til mange enslige, barn og funksjonshemmede. En forståelse av seksualitet som noe vi er i stedet for utelukkende noe vi gjør vil ta disse gruppenes seksualitet på alvor, sier Søvik.
Enslige i denne sammenheng forstår hun som mennesker som er uten faste eller løse seksuelle relasjoner.
LES MER: Setter pris på sexspalte i menighetsblad
Lite dybde. Årsakene til at seksualitet i hovedsak blir forstått som handlinger, finner hun i både språket og mediene.
Mediene snakker som regel veldig teknisk om seksualiteten: Hvor ofte? Med hvem? Hva er lov? Hvilke hjelpemidler. VG undersøkte hvilke spørsmål ressurstelefonene fikk som seksualitet fra barn. Det var mye om gruppesex, analsex og så videre. Det synes jeg er skremmende, sier Søvik.
Selv om mange stemmer snakker høyt og mye om seksualitet i samfunnet, mener presten at få går i dybden av selve begrepet.
Samtidig er det veldig få som snakker om hva seksualitet egentlig er. Jeg har lest flere kristne etikkbøker og sexologibøker, og der er det i mange tilfeller for stor vektlegging av handlinger. Vi må innse at alle er født seksuelle, og at dette er en naturlig del av oss. Da blir det ikke så farlig å si at for eksempel intimitet mellom mor og barn inneholder seksualitet, sier hun.
LES MER:
Åpent og ærlig. I den sammenheng vil Søvik at kirken og andre kristne kommer litt mer på banen når forståelsen av seksualitet skapes.
Kirken er blitt beskyldt for å være sexfokusert, men det tror jeg er påført utenfra og kan virke forstyrrende når kirken vil snakke om seksualitet. I lang tid er det snakket lite om seksualiteten i kristne miljøer, og jeg skulle ønske kristne kunne snakke åpent og ærlig om seksualiteten som en naturlig del av oss, oppfordrer hun.
Det tror hun vil være både inkluderende og til hjelp for grensesetting av seksualiteten.
En bred forståelse av seksualiteten vil gi de som frivillig eller ufrivillig ikke er seksuelt aktive verdi som seksuelle vesener. Jeg tror også det kan gi frimodighet til å være i forhold uten å gå over grensene man vil sette. Det kan være med på å skape andre forventninger til hva et nært forhold skal føre til, mener Søvik.
Hva bør kirken gjøre konkret for å formidle dette?
Det bør i hvert fall være en obligatorisk del av konfirmantundervisningen. Dessuten bør man oppfordre mindre husfellesskap til å ta opp temaet, og veilede dem. Jeg tror ikke dette er en problemstilling som gjør seg best fra talerstolen.
Fortrolighet. Hun er nytilsatt i et årsvikariat som barne- og ungdomsprest i Bekkelaget menighet. Der tror hun at refleksjonene fra arbeidet med spesialavhandlingen vil være til hjelp.
Man bør gå noen runder med seg selv og bli fortrolig til tanken om egen seksualitet. Dessuten må man se at når man snakker om temaet er det ikke nødvendigvis om deg selv personlig, mener presten.
DISKUTÉR: Hvordan bør kristne ta opp temaet sex? Kom med gode forslag!
LES MER i mandagens papirutgave:
Kirken er på defensiven, mener Kirkerådets leder
Sexspaltist ønsker kirkeutredning om seksualitet
