11. september 1979 mottok Mor Teresa, eller Agnes Bojaxhiu som hun het tidligere, Nobels fredspris i Oslo. I sin påfølgende tale fremmet hun budskapet om at det ikke var nok å elske Gud hvis vi ikke elsket vår neste, og at Kristus er overalt:
– Jesus i hjertet vårt, Jesus i de fattige vi møter, Jesus i smilene vi gir og smilene vi mottar, sa den verdensberømte omsorgspersonen.
Men bare tre måneder før de fromme ordene falt i Oslo, var situasjonen annerledes. I et brev til sin fortrolige venn pastor Michael van der Peet, som nylig er gjort offentlig, møter vi en Mor Teresa som skriver om en Gud som ikke er like nærværende, skriver Time Magazine.
«Jesus har en helt spesiell omsorg for deg. Men for meg er stillheten og tomheten så stor at jeg ser uten å se og lytter uten å høre, tungen beveger seg i bønn men sier ikke noe... Jeg vil at du skal be for meg – at jeg lar Ham gjøre det Han synes er best», skriver hun.
Nærvær
Brevet er gjengitt i boka «Mother Teresa: Come Be My Light», som består av brevveksling mellom Mor Teresa og diverse venner og mentorer over en periode på 66 år. Ifølge Time viser brevene at hun siste halvdel av livet ikke følte Guds nærvær i det hele tatt, eller som bokens redaktør Brian Kolodiejchuk skriver det: «hverken i hjertet eller i nattverden.»
Følelsen av et gudsfravær begynte i det hun startet arbeidet med fattige og døende i Calcutta, og gikk aldri – bortsett fra et femukers opphold i 1959 – helt over. I mer enn 40 brevvekslinger, hvorav mange er publisert for første gang, skriver hun om «tørken», «mørket», «ensomheten» og «torturen» hun går gjennom. Ved et tilfelle skriver hun at dette har fått henne til å tvile på Guds eksistens.
Åndelig mørke
Den amerikanske katolske presten James Martin sier til Time at de nye brevene er oppsiktsvekkende.
– Jeg har aldri lest om en helgens liv som har hatt et så intenst åndelig mørke, sier han til Time.
Han tror brevene vil bli husket som like viktig som Mor Teresas humanitære arbeid.
– Det vil være en håndsrekning til alle som har erfart tvil eller fravær av Gud i livene sine. Og hvem er det? Jo, ateister, tvilere, søkere, troende – alle, sier Martin.
