Biskop Odd Bondevik tar til orde for at bibeltro prester har minimalt med liberale biskoper å gjøre og heller søker åndelig veiledning andre steder. Selv vet ikke Bondevik hvor lenge han blir værende i Den norske kirke.

Kravet om såkalt alternativt tilsyn har dukket opp igjen de siste dagene, etter at mye tyder på at Den norske kirke gir innpass for to syn i den betente homofilisaken. Konservative prester truer med å bryte kontakten med biskoper som står for det nye homofilisynet og ønsker alternativt tilsyn i bispedømmer der biskopene står for en homofililiberal linje.

Mislyktes

Spørsmålet var oppe på Bispemøtet så sent som høsten 2002, på tampen av Møre-biskop Odd Bondeviks fire år lange periode som preses i Den norske kirkes bispekollegium. Bondevik kjempet for en slik ordning, men fikk ikke kollegiet med seg.

– Jeg sto ikke alene, men en slik sak forutsetter tilslutning fra hele bispekollegiet. Alternativt tilsyn er en av de mange ting jeg har mislyktes med, sier Bondevik til Vårt Land i dag.

Minimumsløsning

Mens flere prester de siste dagene på nytt har tatt til orde for at det kirkerettslig innføres alternative tilsynsordninger, kaster Bondevik en ny brannfakkel inn i kirkedebatten.

– Jeg forstår kravet om alternativt tilsyn, men ønsker å reise en debatt langs litt andre linjer, sier Bondevik.

Konkret antyder han at det kan bli behov for å blankpusse et kjent begrep turbulente tider i kirkehistorien: «Det kirkerettslige minimum».

– Det betyr at bibeltro prester som ikke har åndelig tillit til sine biskoper, bare praktiserer den kontakt med sine kirkelige overordnede som kirkeretten pålegger dem. En prest er lovpålagt å la biskopen visitere menigheten, men ingen kan tvinge en prest til å følge biskopens åndelige og læremessige råd. Pastoral rådgivning kan man søke andre steder, og jeg vet jo at dette skjer allerede. Det finnes prester i dag som søker veiledning hos kollegaer eller hos andre biskoper – både innenlands og utenlands. Dette er noe mine kolleger blant biskopene ikke bør hisse seg opp over, sier Bondevik til Vårt Land.

Han presiserer at utspillet ikke er klarert med de andre biskopene i Den norske kirke.

– Hvorfor ikke innføre alternativt tilsyn?

– En hovedinnvending mot en slik ordning er at det veldig lett blir bråk i menigheten straks en begynner å utfordre kirkeretten. Men man må gjerne si at man ikke har åndelig eller kristelig tillit til sin biskop. Et tillitsforhold er som kjent ikke noe man kan kommandere folk inn i, fremholder Møre-bispen.

Utenomsnakk

Bondevik sier til Vårt Land at han ser svært alvorlig på situasjonen i Den norske kirke denne høsten. Likevel ser han ikke for seg en masseutmeldelse av konservative kirkemedlemmer, selv om Kirkemøtet i november skulle åpne for ansettelse av homofilt samlevende prester.

– Noen blir værende så lenge det er livsrom lokalt, vi vil få flere «Storsaler» med teologisk begrunnelse, mens andre trekker seg tilbake og bli privatkristne. Men det er på høy tid at vi slutter å gå rundt grøten: Splittelsen er et faktum allerede. Noe annet er utenomsnakk og pynt, sier Bondevik.<!p>

66-åringen slutter som biskop i Møre i mars neste år.

– Hva tenker du om ditt eget medlemskap i Den norske kirke?

– Jeg er ikke på vei til å gi opp mitt medlemskap, men jeg følger utviklingen, svarer han.

– Hva må til for at du ikke skal melde deg ut av Den norske kirke?

– Jeg har to hovedkriterier og har hatt det lenge: Den dagen det legges ned forbud mot å tale som Bibelen gjør, for eksempel i etiske spørsmål, er det ikke mulig å bli der lenger. Situasjonen vil også være umulig den dagen det innføres liturgier som er i strid med Bibelen. Å fastsette liturgier er en læresak i vår kirke. På den annen side er det ikke et kriterium for utmeldelse at det finnes vranglære i kirken. Det har det alltid vært i kirken, og i perioder har det vært en minoritet som har stått for bibelsk lære, sier Bondevik.