Historia om Silje Pettersen Holand som prøvde å ta sitt eige liv etter at ho ikkje opplevde at ho vart frisk på grunn av forbøn, vekkjer sterke kjensler – og debatt på Vårt Lands nettsstad verdidebatt.no.
LES OGSÅ: Ble ikke helbredet – prøvde å ta sitt eget liv
Ein av dei som kommenterer historia til Silje Pettersen Holand er Per Søtorp. Han skriv mellom anna:
– Søk legehjelp. «Med stor fare for å virke dømmende, vil jeg påstå at problemet her nok var at du selv holdt mer fast ved hva alle de andre sa og mente. Hvorfor du ikke tok et selvstendig valg om også å søke medisinsk hjelp, finnes det sannsynligvis flere svar på og som jeg ikke vil ha noen formening om. Men det som er sakens kjerne, er at du selv faktisk hadde et soleklart ansvar for hva du valgte å gjøre og ikke gjøre. Ingen tvang deg til noe som helst. Jeg håper og tror at en slik ansvarliggjøring vil være med på å frigjøre deg i forhold til de smertelige erfaringene du nå sitter med. Bitterhet mot andre er i hvert fall ingen farbar vei, ei heller å tømme ut all sin smerte for offentligheten.»
Marit Elisebet Totland kommenterer Søtorp og skriv at det er mykje klokt i det han skriv og at han skriv med omsorg. Så legg ho til:
– Ein vekkar. «Sjølvransaking er nyttig for alle. Denne saka kan vera ein vekkar for dei som treng det for å sjå kva ansvar dei har når dei danner eit miljø med oplesne sanningar. Samstundes er det viktig å ta ansvar for eigne val. Derfor er ei sunn forkynning svært så viktig, både når det gjeld det teologiske, vektlegging av eige ansvar og omsorgen for kvarandre som gir mot til personleg rettleiing når ein skal ta vanskelege val.»
– Unge alder. Solveig Johanne Grønstøl, som har støtta Silje Pettersen Holand, skriv for sin del: «Det som gjer denne saka litt spesiell er Siljes unges alder. Overfor unge menneske har ein uten tvil eit ekstra ansvar. Og det er ikkje så lett å oppsøke hjelp når ein er i desperat nød og krise... Har sjølv erfart litt av det på nært hold. Ofte er ein prisgitt folk rundt seg, at nokon tek affære for ein. Slik treng vi alle og bry oss.»
– Skyttargraver. Og ho legg til i eit seinare innlegg: «Men eg må seie eg synes det er trist at kristne går i skyttargraver så snart nokon står fram med si historie. Kan vi ikkje bare ta lærdom av det og snakke om det. Eg trur ikkje som Martin Cave at dette berre skjer i marginale miljø. I så fall må eg ta inn over meg at eg har vore i mange marginale miljø i mitt unge liv. Men kanskje det? Og kanskje har eg smertelig fått erfare nettopp dette pga det eg har gått gjennom, med lange sjukdomsperiodar? Då høyrer ein veldig mykje rart frå andre kristne. Særleg om bønesvaret uteblir. Men ja: ansvaret for eiga helse ligg først og fremst på oss sjølv.
– Gode tilbakemeldingar. Sjølv skriv Silje Pettersen Holand at det var Dagbladet, som hadde første intervjuet, som kom til henne etter eit innlegg ho skreiv i Stavanger Aftenblad, og at det ikkje var ho som «gjekk til Dagbladet».
«Hvilke media som velger å fortelle min historie, har ikke så mye å si. Jeg er fornøyd med måten de har lagt det fram på, og har fått massevis av gode tilbakemeldinger fra mennesker som har vært i samme situasjon. Det er dem jeg snakker til, ikke alle andre som ikke har peiling på hva dette går i», skriv ho.
Silje Pettersen Holand svarar og slik på kritikken:
«Det har vært samtaler på forhånd av alle intervjuer, og samtaler med min psykiater. Jeg er kanskje psykisk syk, men jeg er ikke suicidal nå. Jeg er klar over hvilke følger mine uttalelser kunne få. Alle mediene som er i bildet, har fulgt opp Vær Varsom -plakaten til punkt og prikke.»
