KrFs frihetsflørt

Lørdagens førsteside i Vårt Land hadde tittelen «Frp flyter på frihetsflørt» og viste Frps seiere i regjering: Høyere taxfree­kvote, høyere fartsgrense, alkohol­reklame, åpning for pokerspill og skatte- og avgiftslettelser. Gjenkjennelig frihetspolitikk med ­liberalistisk stempel.

Ubehag. Mange Frp-ere hyller regjeringens «frihetsreform» som gir billigere sprit og økt fart. Det viser relativt gode galluptall for regjeringspartiet. Samtidig kjenner en rekke KrF-ere på et murrende og tiltagende ubehag.

Frps skryteliste forklarer ­år­saken til at KrFs mest sentrale­ politikere i høst vegret seg for ­regjeringssamarbeid med Frp. Store deler av listen strider ­direkte imot KrFs egen politikk.

Snuoperasjonen. Men når Frps saker blir samlet på denne ­måten, er det også problematisk for ­KrF-ere av en annen grunn. Den viser fram innholdet i den ­borgerlige snuoperasjonen som ble lovet før valget. En kurs­endring KrF valgte å støtte ved å stille seg bak kroningen av Frp som regjeringsparti. Dermed er også KrF ansvarlig for totaliteten av de liberalistiske endringene som nå feier over landet.

Det tiltagende ubehaget har ­garantert nådd Knut Arild ­Hareide, som i morgen holder KrFs halvårlige pressekonferanse.­ Det vil være overraskende om Hareide ikke kommer innom det mange oppfatter som Frps «Harry-liste», når han snakker med pressen. Alt tyder på at han ikke kommer til å ­skryte av den.

Mange som ser KrF utenfra, vil mene at ubehaget over Frps skryte­liste handler om at KrF er et parti av moralister. Men mest av alt handler ubehaget om at KrF er et parti av idealister. Kamp for billigere sprit, billigere luksusbåter og poker, krasjer fundamentalt med samfunnsdrømmen som både skapte og bærer KrF.

Drømmer. Dette illustreres godt av navnet på Facebook-gruppen som tidligere KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad introduserte: «Oss som har større drømmer enn billigere bensin». De store­ drømmene KrF-ere drømmer, kan best beskrives med fyndord som solidaritet, nestekjærlighet, ­forvalteransvar og omsorg for de svakeste. Drømmer som passer dårlig med kampen for billig sprit og økt fart.

Når Frp i tillegg gjennomfører en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk, der syke og krigsskadde blir silt ut og nektet innreise til Norge, er KrF kommet over i en situasjon der verken partiets liberale, radikale eller konservative i partiet vil føle seg særlig bekvem.

Lekker til venstre. Mye tyder på at dette kan ha skjedd, når KrF for første gang på lang tid lekker velgere til venstresiden. NRKs kommentator Lars Nehru Sand skrev forrige uke at bakgrunnstall fra NRKs ferske junimåling viser at KrF for første gang etter valget har hatt en «ikke ubetydelig lekkasje» til Ap. 11.500 velgere som stemte KrF ved valget i høst, ­sier at de ville stemt Ap i dag. Det ­utgjør hele 7,2 prosent.

Denne mulige avskallingen må være særlig tøff for Hareide. Han vet at partiet står i en skjebnetid og at neste stortingsvalg kan være helt avgjørende for partiets framtid. Kanskje har KrF og Hareide kun tre år fram til neste valg på å fornye partiet. Får de det ikke til, kan det være for sent.

Noe av det Hareide ser når han analyserer sitt eget parti historisk, er at regjeringssamarbeid med Høyre har ført til stup i oppslutning. Små partier som blir spist av større regjeringspartnere, er et vanlig fenomen. Det interessante­ er at valgforsker Bernt Aardal flere­ ganger pekt på at KrF fremstår som et høyre­parti, og dermed over tid har mistet mange av sine velgere med et sosialdemokratisk tilsnitt.

Ekte sentrum. Skal KrF være det sentrumspartiet, som tillitsvalgte ofte skryter av, må partiet vise at det ikke er klistret til en av blokkene i norsk politikk, men kan sitte i regjering både med borgerlige og sosialistiske partier. Først da vil KrF og Venstre være ekte sentrumspartier, med identitet som ikke kun formes i skyggen av mektige høyrepartier.

Skal KrF få til en slik rolle i norsk politikk, er Knut Arild ­Hareide avhengig av et godt forhold Ap og partiets nye ­leder ­Støre. At de to fører fortrolige samtaler og har en personlig god kjemi, er ingen hemmelighet i norsk politikk.

På Aps landsmøte uttalte Jonas Gahr Støre at hans dør alltid sto åpen for sentrum. Nå blir det ­interessant å se om KrF tør å ta rollen som et ekte sentrumsparti­ og utforske også mulighetene som ligger til venstre for partiet.