Kongehusets symbolfunksjon

Oppstyret rundt kronprinsbarnas skolevalg har nådd de store høyder. Prinsesse Ingrid Alexandra begynner til høsten på Oslo International School på Bekkestua og prins Sverre Magnus på Montessoriskolen i Oslo. Arbeiderpartiets fanebærer Martin Kolberg kaller det et skritt mot avvikling av monarkiet. Unio-leder Anders Folkestad spør om kronprinsparet har tenkt over de signaler de sender ut om private skoler som bedre enn de offentlige. Mens Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum kaller det dobbeltmoral å kritisere dem: Privatskoler var fint for Jens Stoltenberg og barna til Jonas Gahr Støre, men et svik fra kongehuset? spør han ironisk.

Denne gang synes jeg alle har noe rett i det de sier. Foreldreretten gjelder også for de kongelige, og privatskoler er ingen lyssky geskjeft som man må holde seg unna. I tillegg kan det være andre årsaker som offentligheten ikke kjenner som ligger til grunn for at Mette-Marit og Haakon velger som de gjør for sine barn. Hensynet til barna må veie tungt.

Men så er det dette med symbolene, da. Monarkiet har på mange måter en symbolfunksjon. Den som ikke forstår det, vil få problemer i en tid da kongen ikke oppleves som et resultat av Guds nåde, men av folkets. Den avtroppende spanskekongen sliter med tilliten, svenskekongen også, fordi de har gått utenfor de rammer som i dag oppleves naturlige og viktige.

Det norske kongehuset står sterkt fordi det har sørget for å knytte så mange bånd til folket at vi opplever det som vårt, som nær folket. De kongelige er annerledes, men likevel en av oss. Og der kommer skolevalget inn. Reaksjonene viser at valget av privatskoler tolkes som at kronprinsfamilien fjerner seg fra folket.

Det skal nok mye mer til før dette kan tolkes som et skritt mot avvikling av monarkiet. Men enhver reise begynner med de første, forsiktige skritt.

Diskuter på verdidebatt.no