Gisseltakerne som kidnappet Pål Refsdal og hans afghanske tolk, krevde 500.000 dollar. Norske myndigheter betalte ikke løsepenger, opplyser utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Løpende kontakt. Støre sa på en pressekonferanse torsdag kveld at norske myndigheter har hatt løpende kontakt med kidnapperne, der spørsmålet om løsepenger har stått sentralt.
Budskapet ble gradvis skjerpet, og vi hadde grunn til å frykte at gislene kunne bli overført til andre grupperinger, sa Støre.
Norske myndigheter etterkom likevel ikke kravet om å utbetale løsepenger, men fulgte et parallelt spor der et afghansk nettverk med tilgang til formelle og uformelle maktstrukturer i Afghanistan klarte å få til den ikkevoldelige løslatelsen.
Støre ønsket ikke å gå nærmere inn på omfanget av disse kontaktene, men sa at de er bygd opp over flere år.
Riktig å legge lokk. Det var helt riktig av norske redaksjoner å følge UDs oppfordring om ikke å publisere informasjon om den norske kidnappede frilansjournalisten i Afghanistan, mener generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet.
Hensynet til liv og lemmer må gå først, det gjelder også for journalister, men det er helt avgjørende at redaksjonene tar en slik beslutning på selvstendig grunnlag, sier Kokkvold til NTB.
Den norske frilansjournalisten Pål Refsdal (46) var torsdag trygt tilbake i Kabul etter å ha vært kidnappet i Afghanistan en snau uke. Allerede fredag og lørdag i forrige uke ble norske og internasjonale medier informert om saken, men etter en klar oppfordring fra Utenriksdepartementet (UD) lot samtlige medier være å publisere nyheten om kidnappingen.
Del av journalistikken. Hvis redaksjonene var overbevist om at en omtale kunne ha problematisert eller ødelagt for forhandlinger som allerede var i gang, og i verste fall kunne ha ført til at liv hadde gått tapt, så mener jeg det var en riktig beslutning, sier Kokkvold.
Underdirektør Ragnhild Imerslund i UD mente at saken ville bli løst raskere hvis ikke saken var kjent for offentligheten, og norske myndigheter var av den oppfatning at en offentlig oppmerksomhet ville forverre situasjonen for den kidnappede norske frilansjournalisten og hans tolk.
Andre yrker. Kokkvold presiserer at UD på ingen måte har instruksjonsmyndighet overfor norske medier, og at redaktørene må ta sin avgjørelse på fritt grunnlag.
Mediene har et informasjonsansvar, og vurderingen om hva som skal publiseres eller ikke, er alltid en viktig del av journalistikken, sier Kokkvold.
Han tror at mediene ville ha opptrådt på samme måte om det var en bistandsarbeider eller en annen yrkesgruppe som var kidnappet.
Det må aldri få feste seg et inntrykk av at journalister verner sine egne. Jeg vil jo nesten si at hvis det dreier seg om en bistandsarbeider, så er det kanskje enda større grunn til ikke å omtale saken, sier Kokkvold.
Taliban. Gruppen som tok den norske journalisten Pål Refsdal som gissel, er tilknyttet Taliban, melder TV 2.
Kanalen har vært i kontakt med en av lederne i gruppen, og han sier Refsdal ble godt behandlet. Etter at journalisten konverterte til islam, ble han løslatt, sier han.
Vi løslot journalisten fordi han valgte å konvertere til islam, sier lederen, som kaller seg Dawran til TV 2 Nyhetene.
Man kan ikke tvinge noen til å bli muslim. Vi tror ikke på det. Vi behandlet ham på en svært human måte. Vi behandlet ham som en gjest, fremholder han.