ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Hevder flertallet av nyfødte er syke

Over halvparten av barna ved Haukeland sliter med å ta til seg næring. I Oslo får bare 0,5 prosent samme diagnose.

ANNONSE
ANNONSE
Samfunn

Skal vi tro sykehusets egne tall hadde 3.077 av de nyfødte barna ved Haukeland universitetssykehus (HU) problemer med næringsinntaket. Det er nesten 60 ganger så mange som Oslo universitetssykehus (OUS) oppgir. OUS tar imot nesten dobbelt så mange nyfødte som Haukeland. Totalt oppga alle sykehusene i Norge at 4.968 barn hadde problemer med næringsinntaket i 2013. Haukeland står dermed for godt over halvparten av alle tilfellene.

20 millioner mer. 40 prosent av sykehusfinansieringen i Norge kommer gjennom såkalt stykkprisfinansiering. Den fungerer slik at sykehus får betalt per behandling. Jo mer krevende behandling, desto mer penger får sykehusene. Et barn som sliter med næringsinntaket ga sykehusene 12.891 kroner, mens et vanlig friskt barn ga sykehusene 6.075 kroner, ifølge sykehusfinansieringsekspert Kjartan Sarheim Anthun. Dersom HU hadde diagnostisert like få barn med manglende næringsinntak som OUS, ville de fått 20 millioner kroner mindre fra staten i 2013.

Kan tilbaketrekkes. Anthun har forsket på finansieringssystemet i det norske helsevesenet, og jobber i dag ved forskningsinstituttet Sintef. Han mener den store forskjellen mellom HU og resten av Norges sykehus ikke kan forklares med deres pasientmasse.

– Da er det nærliggende å tenke at dette enten dreier seg som sykehusets behandlingspraksis eller kodepraksis. At de koder dette konsekvent mer fritt enn resten av sykehusene, sier Anthun og tilføyer:

– Det kan være juks, men jeg kan ikke si det sikkert.

De store forskjellene har fått Helsedirektoratet til å forlange en forklaring. Saken er enda ikke ferdigbehandlet, men dersom de kommer frem til at sykehuset har jukset med kodingen eller har kodet feil, kan HU bli tvunget til å tilbakebetale deler av pengene. De siste årene har Helsedirektoratet tilbakekrevd rundt 70 millioner kroner i året totalt.

Ujevn fordeling. Avdelingsleder Bjørn Busund ved Gynekologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus slår fast at fordelingen av diagnosen er ujevn. Han ønsker ikke å spekulere i årsaken.

– Vi har et diagnosesystem i Norge som er vanskelig å bruke, der mange diagnoser blir et tolkningsspørsmål, sier han.

Han forteller at feilkoding, på prinsipielt grunnlag, kan få konsekvenser for fordelingen av ressurser, både internt mellom foretakene i en region og mellom regionene.

Hvilke følger får dette for pasientene?

– Satt på spissen vil det føre til at andre sykehus og avdelinger vil få en dårligere økonomi enn de burde hatt, sier Busund.

Flere problemer. Busund er klar på at det eneste som skal styre sykehusenes innsats er pasientenes helse.

– Belønningssystemer kan ha sterke virkninger. Etterleves dette prinsippet 100 prosent overalt?

– Nei, ikke overalt hele tiden. Det har vært flere eksempler på problemer både med koding og prioriteringer, sier han.

Busund mener dagens finansieringssystem har mange svakheter, og trekker frem et konkret eksempel fra sin egen virksomhet:

– Vi gjør avanserte gynekologiske operasjoner som dagkirurgi. Det taper vi flere tusen kroner på for hver eneste operasjon. Disse operasjonene gir en kjempegevinst for både pasient og arbeidsgiver. Men man kan ikke regne med at flere 
vil satse på det, fordi det rammer sykehusøkonomien, sier han.

Overlege Susanne Albrechtsen ved Haukeland Universitetssykehus’ (HU) kvinneklinikk avviser at de har gjort noen feil i kodingen. Hun mener de store forskjellene kan forklares med at de har en annen barselsomsorg ved HU enn i resten av landet.

– Vi har kortere liggetid enn ved andre sykehus. Barselsavdelingen ligger også langt unna nyfødtavdelingen. Derfor er det færre nyfødte barn som blir overflyttet til nyfødtavdelingen, sier Albrechtsen.

Kan dette forklare hvorfor forskjellen er så enorm mellom dere og alle andre?

– Jeg kan ikke svare på hvordan dette kodes på andre avdelinger. Vi har mye oppmerksomhet på næringsinntak, fordi kvinnene bare ligger i 48 timer. Andre steder ligger de lenger, sier hun.

– Får dere ikke da også kortere tid på å avdekke feil?

– Jo, men da blir vi også mer oppmerksomme på å avdekke problemer. Da blir det viktig at barnet er friskt når mor og barn sendes hjem.

Majoritetsdiagnose. Kvinneklikken ved HF tar imot rundt 5.100 nyfødte hvert år. Albrechtsen avviser at det er rart at hele 3.077 av disse får samme medisinske diagnose.

– Dette er en periode da barna gjennomgår store fysiologiske endringer. De kommer ut av mors mage, og skal plutselig begynne å spise selv, sier Albrechtsen.

Dette gjelder alle barn. Kan det virkelig stemme at majoriteten av de nyfødte hos dere skal betegnes som syke?

– Ja, det kan det. Vi koder medisinsk korrekt, og har klare kriterier for kodingen. Det er mange nyfødte som har problemer med å få til blant annet spising.

Har dere jukset for å få mer penger?

– Vi jukser ikke med kodene. Vi koder det som er medisinsk korrekt.

– Skjønner du at disse forskjellene kan vekke en mistanke om juks?

– Jeg synes det er greit at det blir rettet oppmerksomhet rundt hvordan vi og andre koder. Vi holder ikke på med juks, men koder ut fra det som er medisinsk korrekt.

– Er det noe ved denne saken som du vil beklage?

– Nei, jeg kan ikke se noen grunn til det. Vi har som mål å kode medisinsk korrekt.

ANNONSE
Samfunn

Skal vi tro sykehusets egne tall hadde 3.077 av de nyfødte barna ved Haukeland universitetssykehus (HU) problemer med næringsinntaket. Det er nesten 60 ganger så mange som Oslo universitetssykehus (OUS) oppgir. OUS tar imot nesten dobbelt så mange nyfødte som Haukeland. Totalt oppga alle sykehusene i Norge at 4.968 barn hadde problemer med næringsinntaket i 2013. Haukeland står dermed for godt over halvparten av alle tilfellene.

20 millioner mer. 40 prosent av sykehusfinansieringen i Norge kommer gjennom såkalt stykkprisfinansiering. Den fungerer slik at sykehus får betalt per behandling. Jo mer krevende behandling, desto mer penger får sykehusene. Et barn som sliter med næringsinntaket ga sykehusene 12.891 kroner, mens et vanlig friskt barn ga sykehusene 6.075 kroner, ifølge sykehusfinansieringsekspert Kjartan Sarheim Anthun. Dersom HU hadde diagnostisert like få barn med manglende næringsinntak som OUS, ville de fått 20 millioner kroner mindre fra staten i 2013.

Kan tilbaketrekkes. Anthun har forsket på finansieringssystemet i det norske helsevesenet, og jobber i dag ved forskningsinstituttet Sintef. Han mener den store forskjellen mellom HU og resten av Norges sykehus ikke kan forklares med deres pasientmasse.

– Da er det nærliggende å tenke at dette enten dreier seg som sykehusets behandlingspraksis eller kodepraksis. At de koder dette konsekvent mer fritt enn resten av sykehusene, sier Anthun og tilføyer:

– Det kan være juks, men jeg kan ikke si det sikkert.

De store forskjellene har fått Helsedirektoratet til å forlange en forklaring. Saken er enda ikke ferdigbehandlet, men dersom de kommer frem til at sykehuset har jukset med kodingen eller har kodet feil, kan HU bli tvunget til å tilbakebetale deler av pengene. De siste årene har Helsedirektoratet tilbakekrevd rundt 70 millioner kroner i året totalt.

Ujevn fordeling. Avdelingsleder Bjørn Busund ved Gynekologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus slår fast at fordelingen av diagnosen er ujevn. Han ønsker ikke å spekulere i årsaken.

– Vi har et diagnosesystem i Norge som er vanskelig å bruke, der mange diagnoser blir et tolkningsspørsmål, sier han.

Han forteller at feilkoding, på prinsipielt grunnlag, kan få konsekvenser for fordelingen av ressurser, både internt mellom foretakene i en region og mellom regionene.

Hvilke følger får dette for pasientene?

– Satt på spissen vil det føre til at andre sykehus og avdelinger vil få en dårligere økonomi enn de burde hatt, sier Busund.

Flere problemer. Busund er klar på at det eneste som skal styre sykehusenes innsats er pasientenes helse.

– Belønningssystemer kan ha sterke virkninger. Etterleves dette prinsippet 100 prosent overalt?

– Nei, ikke overalt hele tiden. Det har vært flere eksempler på problemer både med koding og prioriteringer, sier han.

Busund mener dagens finansieringssystem har mange svakheter, og trekker frem et konkret eksempel fra sin egen virksomhet:

– Vi gjør avanserte gynekologiske operasjoner som dagkirurgi. Det taper vi flere tusen kroner på for hver eneste operasjon. Disse operasjonene gir en kjempegevinst for både pasient og arbeidsgiver. Men man kan ikke regne med at flere 
vil satse på det, fordi det rammer sykehusøkonomien, sier han.

Overlege Susanne Albrechtsen ved Haukeland Universitetssykehus’ (HU) kvinneklinikk avviser at de har gjort noen feil i kodingen. Hun mener de store forskjellene kan forklares med at de har en annen barselsomsorg ved HU enn i resten av landet.

– Vi har kortere liggetid enn ved andre sykehus. Barselsavdelingen ligger også langt unna nyfødtavdelingen. Derfor er det færre nyfødte barn som blir overflyttet til nyfødtavdelingen, sier Albrechtsen.

Kan dette forklare hvorfor forskjellen er så enorm mellom dere og alle andre?

– Jeg kan ikke svare på hvordan dette kodes på andre avdelinger. Vi har mye oppmerksomhet på næringsinntak, fordi kvinnene bare ligger i 48 timer. Andre steder ligger de lenger, sier hun.

– Får dere ikke da også kortere tid på å avdekke feil?

– Jo, men da blir vi også mer oppmerksomme på å avdekke problemer. Da blir det viktig at barnet er friskt når mor og barn sendes hjem.

Majoritetsdiagnose. Kvinneklikken ved HF tar imot rundt 5.100 nyfødte hvert år. Albrechtsen avviser at det er rart at hele 3.077 av disse får samme medisinske diagnose.

– Dette er en periode da barna gjennomgår store fysiologiske endringer. De kommer ut av mors mage, og skal plutselig begynne å spise selv, sier Albrechtsen.

Dette gjelder alle barn. Kan det virkelig stemme at majoriteten av de nyfødte hos dere skal betegnes som syke?

– Ja, det kan det. Vi koder medisinsk korrekt, og har klare kriterier for kodingen. Det er mange nyfødte som har problemer med å få til blant annet spising.

Har dere jukset for å få mer penger?

– Vi jukser ikke med kodene. Vi koder det som er medisinsk korrekt.

– Skjønner du at disse forskjellene kan vekke en mistanke om juks?

– Jeg synes det er greit at det blir rettet oppmerksomhet rundt hvordan vi og andre koder. Vi holder ikke på med juks, men koder ut fra det som er medisinsk korrekt.

– Er det noe ved denne saken som du vil beklage?

– Nei, jeg kan ikke se noen grunn til det. Vi har som mål å kode medisinsk korrekt.

ANNONSE