Slipp pappa til

Vi har en pågående debatt her til lands om hvordan vi skal løse omsorgsoppgavene for de små barna våre.

Tradisjonelt har mors tilknytning og omsorg for spedbarnet vært fremhevet som helt sentralt. Fars deltakelse har vært mer uttalt ønsket både fra faglig, politisk og privat hold de siste årene. Likestillingsfokuset i familien innebærer også en jevnere fordeling av det daglige ansvaret og kontakten med barna.

Noen taler varmt for at foreldrepermisjonen etter fødselen skal deles mer likt. Andre mener at foreldre selv må få velge hvordan de vil organisere og gjennomføre omsorgen for egne barn. De mener man må ha tillit til at foreldre har kompetanse til selv å velge det som er best for barna sine.

Øker med tvang. Det er både gode og dårlige sider ved begge perspektiver. Å bli tvunget til en løsning, passer på mange måter ikke med vårt moderne menneskesyn. Vi liker å tro at vi selv er godt rustet til å ivareta våre barns behov uten styring fra myndigheter. Samtidig er det helt klart at fedre ikke valgte eller fikk muligheten til å være omsorgsperson på fulltid for sine småbarn før ordningen med tvunget pappapermisjon ble innført tidlig på 1990-tallet.

Statistikken er soleklar, den peker én vei fra ordningen kom: Radikalt oppover. I 2010 tok om lag 60 prosent av fedrene ut hele kvoten sin eller mer. Tiden kan fordeles mellom foreldrene på mange ulike måter, bortsett fra at de seks første ukene etter fødselen er forbeholdt mor av fysiske årsaker. Noen begynner tidlig å dele permisjonen mellom seg så de begge får reduserte stillinger i en periode. Far kan også være sammen med barnet på fulltid i en periode, eller dele opp i enkeltdager eller noen dager per uke.

Ordningen har uten tvil bidratt til at fedre i langt større grad er delaktige i og har ansvar for småbarns daglige omsorg også uten at mor er til stede.

Positivt engasjement. Foreldre og deres foreldreferdigheter er sentrale i spørsmålet om hvorvidt barn utvikler atferdsproblemer eller ikke. Forskning på barns utvikling og problemer innenfor psykisk helse, har i stor grad vært koblet sammen med forskning på mors samspill med barnet. Barnets trygge tilknytning til mor ses på som helt sentral for en sunn utvikling.

Det har vært forsket mindre på farens betydning for utviklingen. Nå er imidlertid en britisk studie av hvordan hans manglende kontakt med spedbarnet virker på barnets helse og utvikling, publisert. Den viste at sannsynligheten for atferdsproblemer i ettårsalderen var betydelig lavere dersom pappaen hadde vært positivt engasjert da babyen var rundt tre måneder. I de tilfellene hvor faren hadde hatt lite kontakt med spedbarnet, eller hadde vært fjern og opptatt i sine egne tanker, var risikoen for trøbbel større, spesielt for gutter.

Studien sier ikke direkte at årsaken til atferdsproblemer er manglende pappakontakt. Det kan også være tegn på at dårlig forhold mellom foreldrene gjør at faren er fraværende, og at samspillet mellom dem og med barnet dermed fungerer dårlig. Likevel er det verdt å ta med seg at fedres gode og nære kontakt med barna fra de er spedbarn er viktig for å forebygge at barn utvikler atferdsproblemer.

Likeverdig. Annen forskning viser at atferdsproblemer hos barn som er fylt fire år, har stor sjanse for å vedvare. Det betyr at foreldrenes innsats er uvurderlig for barnet, og at tidlig bistand er avgjørende for å forebygge skjev utvikling. Foreldre som strever med et lite barn kan hjelpes med enkle midler på et tidlig tidspunkt i barnets liv. Det er langt mer krevende jo eldre barnet blir.

Når begge foreldre er aktivt engasjert i barnet med stell, omsorg, mating, lek og stimulering og regulering og hjelp til hvile, blir selvfølgelig begge bedre kjent med barnets personlighet, temperament og behov. De vil være mer likeverdige i forståelsen av barnet. Delt omsorg i hverdagen er også delt opplevd ansvar. Begge vil lettere ha forståelse for den andres bekymringer, og samtidig kunne dele gleden over barnets utvikling og framskritt.

Må få spilletid. Det er flott å se fedre som er minst like opptatt av de basale omsorgsbehov for sine barn som mødre.

For å komme på banen må fedre også få spilletid. Mødre har i stor utstrekning holdt fast ved foreldrepermisjonen som sin egen fram til det ble innført fast fedrekvote tidlig i 1993. Det var først da fedrene begynte å være hjemme med barna.

En del fedre har nok sagt at de gledet seg til barnet ble litt større sånn at de kunne gjøre mer aktive ting sammen. Men fedre som velger å bruke tid sammen med barnet, vil også erfare at de kan ‘snakke’ med det og få en nær kontakt fra det er helt nyfødt. Barnet knytter seg aktivt til faren og omvendt. Når fedrene tar seg tid kan de fange oppmerksomheten til babyene sine ganske tydelig og over tid.

Oppslukt mor. Å være nær sitt tre måneder gamle barn er ganske vanlig og naturlig for fedre i dag. Pappaer bidrar aktivt med bleieskift, nattevåk, mating, kos og trøst. Samtidig kan nok en del fedre også kjenne at de ikke helt får plass når mammaen er helt oppslukt i spedbarnet og den fantastiske nærheten som blir mellom mor og barn.

Men det er altså all grunn til å gi pappa god mulighet til å bli kjent med, ta ansvar og gi omsorg for spedbarnet. Barnet sikres mest sannsynlig en god utvikling når begge foreldre får god tid til å være nær spedbarnet og utvikle en trygg og god relasjon og godt samspill med barnet.

Referanser: P. G Ramchandani, J. Domoney, V. Sethna, L. Psychogiou, H. Vlachos & L. Murray, Findings from a longitudinal cohort study, Journal of Child Psychology and Psychiatry, 19. juli 2012.

Del dine erfaringer og meninger på verdidebatt.no. Her finner du også flere innlegg fra Kristin Breda.

Her kan du lese flere artikler om samliv og relasjoner.