Overgripere velkommen til kirke etter forsoning

Vårt Land skriver lørdag om veien tilbake til kristne fellesskap for personer som har begått seksuelle overgrep. I en spørreundersøkelse Vårt Land har gjennomført blant menighetsledere i Den norske kirke, Den katolske kirke, Pinsebevegelsen og Frikirken, svarer ni av ti menighetsledere at de ville inkludert en person med overgrepshistorikk – under visse betingelser:

• Vil rette seg etter retningslinjer: 67 prosent

• Anger: 63 prosent

• Melde fra om sin bakgrunn til lederskap før menigheten oppsøkes: 58 prosent

• Gjennomført faglig rehabilitering: 58 prosent

• Overgrepet fant ikke sted i samme menighet: 27 prosent

• Offer og overgriper er forsont: 21 prosent

• At hele menigheten blir informert: Syv prosent

• Ingen betingelser: Fire prosent

Av 325 spurte menighetsledere har 81 svart, en svarprosent på 25.

Må få hjelp. Knut Hermstad er prest og spesialist i klinisk sexologi ved St. Olavs hospital i Trondheim. I mange år har han drevet terapiarbeid for mannlige sexovergripere, noe han også skrevet doktorgrad om.

– Fellesskapene der ute må få hjelp til å håndtere eventuelle tilbakeføringer av tidligere overgripere. Ingen har forsket på hva slags utfordringer som følger med når sexovergripere begynner på veien tilbake til kirken. Det er et kjempeproblem. Vi har lagt alle eggene i den kurven som heter «rettsvesenet». Når en gjerningsperson er dømt er problemet løst, tenker vi. Men problemet er like uløst som det har vært hele tiden.

Oppgjør. Tormod Kleiven, førsteamanuensis ved Høyskolen Diakonova, har skrevet doktorgrad om seksuelle krenkelser i kristne miljøer, med spesiell vekt på retningslinjer, mener kirken må ta et oppgjør med det endimensjonale synet på overgriperen.

– Det finnes et vidt spekter her, fra de avgrensede tilfellene som springer ut av en vanskelig livssituasjon, til den notoriske krenkeren som hele tiden leter etter nye arenaer å utnytte. Her har vi en lang vei å gå. Fordi distansen fra folks egne liv til en overgriper er så stor, blir alle overgripere del av en ensartet gruppe. Vi må begynne å individualisere, sier Kleiven.

«Nå har vi gjort det vi skal.» – Spørsmålet om hvordan vi forholder oss til overgriper er en av den nære fremtidens store utfordringer for kirken, sier Elisabeth Torp, leder for Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.

Torp deler Knut Hermstads syn på at kirkesamfunnene setter punktum for overgrepssaker altfor tidlig:

– Vår erfaring er at man i mange kirkelige sammenhenger lett kommer til den konklusjon at «nå har vi gjort det vi skal» etter at en sak er håndtert strafferettslig eller etter kirkens egne retningslinjer. Men det er da det egentlig begynner, for da er vi tilbake i hverdagen hvor alle rammede og involverte skal leve sine liv.

Kirkens Ressurssenter har flere ganger tatt til orde for at utestengning av overgriper – enten det dreier som om å vende tilbake til fellesskapet overgrepet skjedde i eller starte i et nytt – er en dårlig løsning.

– Alle mennesker, også en overgriper, trenger fellesskap med Gud og med andre mennesker. Men vi må heller ikke være naive. Å inkludere er utrolig krevende og komplisert, avslutter Torp.

Les historien om hvordan overgriperen 'Henrik' fant en vei tilbake til kirken i dagens papiravis.

[ KJØP AVISEN HER ]