Når nummer to er på vei

Hei, Kristin!

Vi er så heldige at vi skal ha barn nummer to snart. Storesøster vil bare være 16 måneder når lillebror blir født. Da skal hun plutselig forholde seg til en annen liten krabat som får oppmerksomhet. Hvordan forbereder vi et så lite barn på tiden som skal komme? Er det i det hele tatt mulig?

Vi ønsker oss konkrete tips til hvordan skal vi få henne til å forstå at hun skal bli storesøster. Eller er det ikke viktig å forberede henne på det? Hun forstår jo ikke hva vi sier, og har ikke begrepsapparat til å forstå det – eller har de det når de er så små?

Vi har begynt litt, blant annet med å kjøpe en dukke til henne, og hun kjenner på magen til mor. Men det er jo litt abstrakt å forstå at det faktisk er et barn der.

Har du råd til tiden etter at lillebror blir født også?

Hvordan skal vi sørge for at det ikke blir bare den nye som får oppmerksomhet? Vi vet jo i teorien hva som er riktig, men hva bør vi være obs på – i form av reaksjoner og oppførsel fra den lille storesøsteren?

Hilsen vordende tobarnsforeldre

Kjære dere!

De spørsmålene dere har, kjenner mange småbarnsforeldre seg igjen i. Forstår hun slik at hun kan forberedes?

Som dere selv skriver, er storesøster bare 16 måneder når hun skal bli storesøster – fortsatt en liten jente med store behov i den daglige omsorgen. Hun har sannsynligvis begynt å gå, og er i ferd med å tørre seg ut på egen hånd, litt lenger bort fra dere enn for bare noen måneder siden. Hun utforsker verden og andre mennesker på en ny måte. Hun begynner å erfare at hun er noe annet enn dere, hun blir bevisst seg selv – og andre. Hun har kanskje sluttet å amme, hun spiser mer og mer det samme som dere, hun vil kanskje spise selv, hun er fortsatt bleiebarn og ligger i dyp seng.

Trygg base. Hun trenger dere som en trygg base; masse kontakt med og nærhet til dere. Hun er avhengig av at dere ser henne, leser, tolker og oversetter hennes reaksjoner og følelser til språk og tonefall, bekrefter hennes opplevelser og setter ord på det hun ser og deltar i. Når dere gjør det, hjelper dere henne å forstå seg selv i verden og gradvis få ord og begreper som gjør at hun kan kommunisere sine egne tanker og behov. Som ettåring er hun kanskje frustrert over alt hun ikke får gjort og formidlet. Når hun blir 16 måneder klarer hun kanskje mer kroppslig, og kanskje hun klarer å uttrykke seg med lyder, peking, å riste på hodet, trekke seg unna, hente deg når hun vil du skal gjøre noe, og si korte ord som ja og nei, hei, mamma, pappa, tørst, også videre. Når hun blir storesøster vil hun sannsynligvis forstå det meste av det du sier i dagligtalen, men ikke selv kunne formidle med ord.

Forskjellig personlighet. Så ja – det er mulig å forberede henne på at det kommer en baby, og nei – hun har ikke mulighet til å forstå hva det innebærer før barnet er født og kommer inn i familien. På mange måter slik det er for oss voksne. Vi vet hva det vil si å få en baby, men fortell ikke meg at dere forstår alt rundt hva det innebærer før dere opplever det! Og en annen ting: Barn nummer en og barn nummer to er sjelden like: de har forskjellig personlighet, forskjellig temperament – og forskjellige foreldre. Dere er nemlig ikke førstegangsforeldre andre gang – og det er en stor forskjell.

Hjelp i billedbøker. Men – tilbake til jenta deres. Det er veldig klokt å la henne leke med en dukke, skifte bleie, mate og trøste, fortelle at babyen er i mammas mage og at den skal komme ut til dere. Billedbøker kan også være gode hjelpemidler for å fortelle om hva som skal skje. La henne også gjerne treffe andre babyer slik at hun får se, lukte og ta på, og dere kan fortelle at dere skal få en som ligner. La henne se at babyer får melk av mammas bryst, la henne høre at babyer gråter når de er sultne, trette, eller trenger ny bleie.

Fortell henne hvor babyen skal ligge, og hvor hun skal ligge. Kanskje bor hun allerede på et eget rom. Hvis hun ikke gjør det, men dere har tenkt at hun skal flytte ut når babyen kommer, så flytt henne nå. La det bli positivt for henne å få eget rom og sove der og leke der, slik at hun venner seg til å sove på eget rom og opplever at det er noe fint hun får av dere, ikke noe hun må flytte fra når babyen kommer.

Siden den nye babyen sannsynligvis skal ammes, kan det være klokt å venne søsteren helt av med det før den nye babyen kommer – lær henne å drikke av kopp, la henne mestre det og være fornøyd med å se at hun kan ha forskjellig slags drikke i koppen.

Inkludere. Hvordan skal dere forholde dere etter at bror er født? Det høres ut som dere allerede er bevisste på at også storesøster trenger mye oppmerksomhet etter at babyen er født. Både dere, besteforeldre og tanter og onkler kan passe på å inkludere storesøster i å beundre babyen, samtidig som de kan gjøre det de alltid har gjort med henne; leke og kose med henne, og være opptatt av bare henne. Det er flott for barn å få søsken så tidlig, for da får de naturlig inn noe sentralt i livet: at de må dele på oppmerksomhet og ta hensyn til andre. Og de kommer ganske sikkert til å være gode lekekamerater etter noen måneder.

Kroppskontakt. Storesøster må fortsatt få nær kroppskontakt når hun trenger det. Det er selvfølgelig en av utfordringene dere vil møte, at både hun og broren vil ha store nærhetsbehov – og ofte samtidig. Det kan for eksempel være lurt å tenke på og planlegge amming og mating godt når en forelder er alene med begge barna. Ha en bok eller noe storesøster kan leke med sammen med deg i armkroken mens barnet ammes eller mates. Tren henne i å leke selv hvis hun klarer det. Hvis hun ikke klarer det, legg til rette for at hun får den nærheten hun trenger. Det er dere som må være blekkspruter og klare mye på en gang! Å la storesøster få ha dere litt alene når babyen sover kan også være lurt.

Hun kan reagere med å klenge mer, blir mer sutrete og gå litt tilbake i utvikling når babyen kommer. Hun prøver bare å fortelle dere at hun ikke helt skjønner hva som har skjedd og at hun trenger at dere hjelper henne med å finne seg til rette i det nye livet i familien.

Senk tempoet. Når slitne foreldre med underskudd på søvn må skifte på babyen for tredje gang på 30 minutter, er det ikke alltid lett å beholde roen når storesøster hyler og drar i en.

Et viktig råd kan være å unne dere selv å senke tempoet og aktivitetsnivået og sørge for at dere selv ikke blir helt utslitte. Vær først og fremst småbarnsforeldre. Sov når det er mulig. Støtt hverandre som voksne og hjelp hverandre. Det er barna som styrer hva som skjer, så i en periode kan dere like gjerne følge barnas tempo.

Respekt. Det er svært mange gode måter å være foreldre og barn sammen på. Det aller viktigste er at dere kjenner hverandre godt i familien og forstår og respekterer hverandres behov og følelser. Det er en stor og krevende jobb å bli kjent med sine egne barn på en slik måte at man kan gi passe støtte og passe utfordring slik at barna er trygge nok til å utforske verden og få oppleve at de mestrer den – og at når de ikke forstår eller har det vondt, er mamma og pappa der som en trygg havn å søke tilbake til. De fleste foreldre klarer det veldig bra, fordi de så gjerne vil. Lykke til!

Skriv dine erfaringer og meninger på Kristin Bredas blogg på Verdidebatt.