Har aldri klippet håret eller hatt sex

– Den kan godt se helt «mongis» ut for andre, men jeg digger å se meg i speilet med turbanen. Jeg går ikke med den for å glede andre, men for å signalisere verdiene mine som sikh.

Regnet har tatt en aldri så liten pause i hovedstaden. 28 år gamle Sumeet Singh Patpatia sitter lett henslengt på en fortauskafé i Torggata. Han nipper iste og snakker begeistret med hele kroppen. Ipaden ligger avslått på bordet foran ham, designersolbrillene dingler rundt halsen. Armbåndet av stål klirrer rundt håndleddet, et av sikhenes fem kjennetegn.

Trygg troende. Gjennom TV-programmet «Lovesikh» har mange fulgt Patpatias jakt på kjærligheten. Norges nye favorittsikh er fremdeles koneløs, men langt fra motløs. Han er trygg i sin annerledeshet, og er klar på at det for ham er uproblematisk å være norsk og praktiserende sikh. Selv om han er vokst opp i Holmenkollen på beste vestkant.

– Jeg har aldri klippet håret fordi vi i sikhismen er opptatt av aksept for å komme nærmest mulig Gud. Håret er en gave fra Gud. Å la hår og skjegg gro er derfor et tegn på aksept, forklarer han.

Det lange håret er rullet opp i en elegant, vinrød turban, som et spenstig punktum for det trendy antrekket.

– Turbanen symboliserer en krone, som kun adelige og kongelige gikk med i gamle India. Alle sikher ble pålagt å være kongelige av den tiende guruen vår. Ikke materielt sett, men verdimessig. Står du på Youngstorget og ser en sikh, skal du vite at det er en person som er villig til å hjelpe deg, sier Patpatia.

Han føler at sikher har mange verdier som mannen i gata vil verdsette.

– Jeg elsker den tanken, at jeg skal signalisere at jeg har positive verdier.

Ambassadør. Her er det lov å spørre i vei. Hvorfor han ikke har sex, hvorfor han ikke drikker alkohol, hvorfor det er så vanskelig å finne noen å gifte seg med, hva troen hans går ut på.

– Jeg digger å prate om sikhismen, jeg, sier Patpatia.

Han har fått god trening gjennom to TV-programmer og en rekke intervjuer.

– Nordmenn er ofte redde for å si noe feil, men jeg synes det er fint å bli spurt om religionen min. Det er kanskje den ene tingen jeg virkelig kan. Det er sjelden folk jeg møter her kan mer om sikhismen enn meg, jeg kan egentlig si hva jeg vil, sier han med en trillende latter.

Han forteller at religionen alltid har vært viktig for ham og utgjør en livsstil.

– Vi tror ikke på en himmel eller et helvete etter døden, heller at livet her og nå kan være himmelsk eller et helvete. Du velger selv hvordan du vil leve, det handler om innstilling. Når jeg leser i den hellige boken vår, Guru Granth Sahib, handler det om hvordan jeg kan implementere guruenes ord i livet mitt, forklarer han.

– Det er no magic i det.

Les hele intervjuet med Sumeet Singh Patpatia i lørdagens papirutgave av Vårt Land.