«Det var en lettelse å bli betydningsløs»

LES OGÅ DE FIRE ANDRE INTERVJUENE MED FRAFALNE:

• JON PETTER HELGESEN-ETNESTAD: «Jeg så for meg at hvis jeg slapp, ville jeg gå til grunne.»
• LEVI FRAGELL:«Har det vært et helt bortkastet liv?»
• RUDI KESSEL:«Jeg har fortsatt et kall»
• SHAKEEL REHMAN:«Ex.phil klarnet tankene mine»

Det var på den tiden Gunn Hild Lem hadde egen nøkkel til kirken, hadde vært i utlandet i to perioder med Ungdom i Oppdrag og skulle gjøre karriere som misjonær.

Det ble det aldri noe av.

Sprukken ballong

Når hun ser tilbake, innser hun at troen forsvant gradvis. Men hun husker øyeblikket da det virkelig gikk opp for henne. Hun var 24 år, hjemme hos seg selv og prøvde å be.

– Da bare slo det meg med full tyngde. Hva er det jeg gjør? Jeg tror ikke dette er sant.

Det var som noen stakk hull på sola slik at den forsvant som en sprukken ballong.

– Det var ikke bare en barnetro jeg mistet. Jeg var voksen og svevde nå i et tomt univers, sier hun.

Samtidig var det en god følelse. Hun kunne nå gi slipp på det i Bibelen som hun ikke fikk til å henge sammen. Følelsen av at det alltid satt noen og holdt øye med henne og var misfornøyd, forsvant også.

– Jeg skjønte at jeg bare var en av seks milliarder mennesker. Jeg var ganske betydningsløs. Det var faktisk en lettelse, sier hun.

Noe som ligner

Lem forteller at hun som kristen nesten konstant opplevde et nærvær av Gud. Hun ble slått ut av Den hellige ånd og talte i tunger. Selv om hun har forlatt troen, mener hun at opplevelsene var reelle.

– Det som har forandret seg er at jeg ikke tror det var Gud. Jeg har ikke hatt så sterke opplevelser siden, men noe som ligner. For eksempel hvis man får flyten i meditasjon eller er ute i naturen. Da er det nesten som jeg kan kjenne en kjærlighet eller en tilhørighet. Jeg tror religionen er blitt til i et forsøk på å forklare dette. Men så har vi mennesker en lei tendens til å dikte en hel masse ting også, sier hun.

Forventer krangel

Tidligere i år kom boka Religionskritikk, som egentlig ikke er en religionskritikk, men et forsvar for å kritisere religioner. Lem tror mange forventer at hun er klar for en krangel hvis hun møter noen som er kristne.

– Siden jeg har tatt et klart og offentlig oppgjør, merker jeg at noen blir redde for konflikt. Det har jeg ikke behov for. Jeg har tatt mitt oppgjør offentlig fordi jeg syntes det var mest ryddig. Jeg er ikke ute etter å ta noen, sier Lem, som av Vårt Lands anmelder ble kalt «den forsiktige ateist».

– Kritiske mennesker er ikke bare dem som har dårlig oppdragelse og vil kritisere for å være slemme. Det har faktisk drevet verden videre. Både religioner og verden har blitt bedre av at noen mennesker våget å kritisere.

– Er det noe ved troen du savner?

– Ja, det er mye jeg savner. Troen på at jeg skal møte mennesker som er døde igjen. Og så savner jeg til tider følelsen av at det er noen som har oversikt og at det finnes en mening. Jeg synes det er mye kaos i verden.