Den første julen etter 22. juli

Mange familier savner en av sine kjære rundt middagsbordet denne jula. Julehøytiden er en stor påkjenning for de aller fleste som har mista noen de er glade i, men den første jula med den tomme stolen kan være en ekstra stor utfordring.

Atle Dyregrov, psykolog og leder for Senter for Krisepsykologi, mener at å passere merkedager og høytider, som fødselsdagen, dødsdagen og jula, er spesielt vanskelig den første gangen.

– Noen syns at nyttårsaften er verst, fordi du da skal se tilbake på det siste året den avdøde levde og se inn i det første året uten vedkommende, forteller Dyregrov.

Pål Kristensen, som er psykolog og har forsket på sorg ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, tror at mange kan føle et ekstra stort savn i jula.

– Da er det ekstra tydelig at én person ikke er der lenger, sier Kristensen.

Snakk sammen. Kristensen råder hver familie til å tenke gjennom på forhånd hva som føles riktig for dem å gjøre.

– Jeg tror det er lurt at familien snakker sammen om hvordan de vil at jula skal være og hvordan de kan støtte hverandre. Hvis det er barn i familien, bør barna inkluderes i dette, mener Kristensen.

Kristensens erfaring er at det kan være vanskelig å finne mening i vanlige juleforberedelser for mange sørgende.

– Da kan det være fornuftig å tenke på hvilke tradisjoner som man ønsker å beholde, og hvordan man eventuelt kan skape nye.

Henning Herrestad, koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen, anslår at han snakker med rundt 150 sørgende hvert år, og de fleste av dem gruer seg til jul. Hans råd er klart: Forsøk å gjøre noe annerledes enn før.

– Å oppleve sterk sorg er som å være i eksil i et fremmed land. Det nytter ikke å late som om alt er som før, men du må tenke at du må starte nye tradisjoner.

Skjerm julemiddagen. – Å ha et kart over terrenget som du kan navigere etter, hjelper. Du må vite at jula kan bli vanskelig, sier Atle Dyregrov.

Han anbefaler å gi sorgen en plass utenfor selve julemåltidet.

– I de fleste familier er det barn, og barn skal få lov til å ha glede i jula, selv om det er sorg i familien. Og barna gjør også noe med humøret til resten av familien.

Han tror det er lurt å bruke lille julaften eller tidlig på julaften til å gi sorgen plass i et rituale der du minnes den døde, for eksempel ved å tenne lys på grava. Mange velger også å sette fram et bilde av den avdøde sammen med et tent lys. I noen familier kan det være naturlig at noen sier litt om den som ikke er i blant dem lenger, i begynnelsen av julemåltidet.

– Det er ofte godt at noen nevner elefanten i rommet, det vil si det store som er der og som alle tenker på, men ikke tør å si noe om, sier Dyregrov.

Herrestad tror det blir vondt hvis den avdøde ikke kan nevnes i jula.

– Det verste er når alle later som om alt er i orden, sier han.

Advarer mot flukt. Mange velger å reise bort den første jula etter at de har mista noen, og Herrestad tror det kan være fornuftig for noen.

– Men jula kommer til å være en utfordring også i årene som kommer, for den døde kommer ikke tilbake. Mange velger å legge grunnlaget for julefeiringene framover ved å skape nye tradisjoner, forklarer han.

Dyregrov advarer mot å flykte fra sorgen.

– Da blir det veldig tungt når du kommer hjem. Men for noen kan det være godt å komme bort, hvis alt ved jula minner deg om den døde, mener han.

– Men å skyve sorgen bort, tapper oss for krefter. Å gi sorgen en plass, er bedre for de fleste.

Herrestad mener det er viktig å ha tid til både sorg og glede.

– Å prøve å unnvike sorgen kan forlenge prosessen. Du må orke smerten, men du trenger ikke å være i den hele tida. Det er viktig å prøve å ha det hyggelig selv om du er i sorg.

Si noe støttende. For de som står litt på sidelinja, kan det være vanskelig å vite hva man skal si når man møter noen som har mista en de er glad i.

– Det viktigste er ikke hva du sier, men at du er til stede for å lytte til hva den sørgende har å si, mener Herrestad.

Når du møter noen som nylig har mista noen, spør mange: «Hvordan har du det?» Herrestad forteller at mange sørgende syns det er vanskelig å svare på, fordi spørsmålet forventer svaret «Takk, bare bra» og det er ikke sånn de fleste føler seg. Mange sørgende er også redde for å begynne å gråte.

– Det er bedre å si noe annet støttende til den sørgende, som heller bekrefter vedkommende. For eksempel: «Jeg skjønner at du har det vanskelig nå.»

Ifølge Dyregrov er det lov å innrømme at du syns det er vanskelig.

– Du kan godt starte med å si: «Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg har tenkt mye på deg,» eller «det var leit det som skjedde.»

Han advarer mot tomme fraser som «kondolerer», «det kommer til å gå bedre», «jeg forstår hvordan du har det», eller «du må prøve å tenke positivt».

– De pårørende kan føle at det reduserer betydningen av den som er død. Det er ikke vår oppgave å ta vekk sorgen, men å være der til støtte.

Tilby praktisk hjelp. Kristensen mener at det i jula er spesielt viktig å ikke trekke seg unna folk i sorg.

– Hvis du vet om familier som har en vanskelig tid, er det ekstra viktig å våge å ta en telefon eller gå på besøk.

Han anbefaler også å tilby praktisk hjelp til familier som ikke har overskudd til å gjøre så mye selv før jul.

– Du kan tilby hjelp til å vaske huset, lage mat eller andre oppgaver det kan være tungt å komme i gang med.

Dyregrov syns det er ekstra viktig å sjekke at den som har mista noen, ikke sitter mye alene i jula.

– Noen har ikke gode sosiale nettverk, og det er spesielt tungt å sitte alene. Det er viktig å ikke ta et nei for et nei på første forsøk, men heller si at du syns det er dumt at vedkommende skal sitte alene den første jula, og at du gjerne vil at han eller hun skal komme hjem til deg.

Snakk om avdøde. – Ikke vær redd for å snakke om den avdøde eller bruke navnet hans eller hennes. De som har mista noen, opplever det som godt at den avdøde ikke er glemt, sier Kristensen, som mener det er viktig å respektere den sørgendes behov.

– Du må føle deg fram, men det viktigste er å våge å ta kontakt.

Herrestad forteller at mange sørgende klager over at venner ikke ringer eller går over på andre siden av gata når de møter dem.

– Det opplever de som veldig krenkende. Så min oppfordring til de som kjenner noen som er i sorg, er at de må være litt modigere, sier Herrestad.