«Hurra for deg», firstemt, ljomer i kirkerommet. Knut Nystedt står midt i flokken av unge jenter som nettopp har sunget konsert for ham på fødselsdagen.
– Fantastisk å høre komposisjoner jeg nesten hadde glemt, og så fremragende fremførelse da, skryter 95-åringen.
– Men du kjente dem igjen?
– Ja, og jeg må jo få si at jeg er fornøyd med dem også, sier han med glimt i øyet.
Torshov kirke. Det har vært en lang dag for den aldrende komponisten. Gjestene og blomstene har strømmet på hjemme på Nordstrand.
Dagen blir avsluttet i Torshov kirke der Det Norske Jentekors Studiokor har stelt i stand til konsert sammen med kirkens organist Kristian Hernes.
Han er glad for å være med på hyllesten av Nystedt, som var organist i Torshov i 36 år. Også Hernes bruker forgjengerens musikk mye.
– De tilhører jo kjernerepertoaret for kor, og jeg spiller også instrumentalmusikken hans.
Gode minner. Knut Nystedt er på konsertfeiring med Dua ved sin side. De to har fulgt hverandre tett – som ektefolk i 66 år. Begge har gode minner fra Torshov. Og de støtter seg til hverandre nå som alderen begynner å feste sitt grep.
– Du må supplere meg, du, Dua, du pleier å greie det, sier Knut når han får spørsmål om musikken eller tiden i Torshov.
– Det er rart å være her, sier de begge.
– Mye av musikken min er blitt til i løpet av tiden her, mimrer han.
– Og tenk på alle motettene, sier Dua.
– Ja, jeg skrev en motett til hver gudstjeneste og øvde inn med koret, forteller komponisten.
– I denne kirken ble også mye musikk prøvd ut, og vi hadde mange urframførelser her, sier han når han har funnet plassen sin i benkeraden.
Hilser på. Publikum strømmer på, og flere av dem kommer bort for å hilse. En av dem er Solveig Midtbøe.
– Far var prest her i kirken mens Nystedt var organist. Så jeg har ofte gledet meg over musikken hans, forklarer hun.
Også de unge har sans for komponistens tonespråk.
– Knut Nystedts musikk rører ved meg. Det er helt spesiell, sier en av korjentene, Beatrice Helgheim (17).
– Jeg er ikke religiøs, men i den grad jeg er åndelig, gir sangene han meg noe. Sangene er, sier hun og tenker seg om før hun fortsetter
– ... følsomme. Teksten og musikken er ett. Nystedt har gått virkelig i dybden. Derfor gjør den så sterkt inntrykk.
– Er den vanskelig å synge?
– Ja, men det er gøy å jobbe med musikk som utfordrer.
Helgheim har sunget for komponisten tidligere, da koret framførte samme program i Nordstrand kirke før ferien.
– Plutselig satt han der. Da tenkte jeg «Aner han hvor mye hans musikk har betydd for meg og koret?» Jeg sa det til ham i etterkant.
Mektig musikk. Korvenninnen Oda Cecile Lødrup Carlsen (17) er også en erfaren korsanger.
– Hva synes du om Nystedts kormusikk?
– Den er spennende og variert, fra enkle treklanger til store akkorder. Det er mye som skjer. Musikken er mektig, og så er det bra at musikken hele tiden harmonerer med teksten. Ordene framheves av lydbildet, svarer sopranen som trekker fram «Kärlekens lov» når hun blir spurt om hva hun liker best på kveldens program.
– Det verket, Opus 72, har alle dimensjoner av musikken; komplekst, enkelt og fint.
– Hva tenker du om det religiøse som musikken ofte er skrevet til?
– Alle finner sin mening med tekstene. Og vi må jo formidle noe.
