13 år etter sin død – hun sovnet inn samme dag som prinsesse Diana ble gravlagt – framstår Mor Teresa som noe langt mer enn tidenes kanskje mest kjente personifisering av kristen nestekjærlighet. Mor Teresa har gått inn i språket som et navn på kombinasjonen av menneskelig godhet og klippefast gudstro.
«Jeg er ingen Mor Teresa», er blitt et stående uttrykk på folkemunne. Det er ordene til den som har behov for å legitimere sin feilbarlighet.
LES OGSÅ: Lyser ikke for Moder Teresa
I særklasse. Den vevre nonnen fra slummen i Calcutta er riktignok ikke kanonisert i formell forstand, men har oppnådd en folkelig status av umiskjennelig helgenkaraktér, langt utenfor katolske rekker.
Makedonia-fødte Gonxha Agnes Bojaxhiu er ei dame i en egen diakonal divisjon. Det finnes ingen over, ingen ved siden.
På kåringer over tidenes fremste kvinner er hun gjerne å finne blant de ti øverste – i selskap med navn som Jeanne d´Arc, Anne Frank, prinsessse Diana, Cleopatra, Madonna og Marilyn Monroe.
DELTA I DISKUSJON PÅ VERDIDEBATT: – Det blir jo litt underlig når man skal feire en person som selv uttrykte at den ikke var noe å feire.
Mirakel. For Den katolske kirke har det helt siden hennes død vært maktpåliggende å helgenkåre Mor Teresa, gjerne så fort som mulig, og i et helt annet tempo enn det som er vanlig for slike prosesser. Da pave Johannes Paul II bare fem år etter hennes bortgang undertegnet to dekreter som var nødvendig for å kåre henne salig, kan han gjerne ha drømt om at helgenstatusen skulle være i boks på Mor Teresas hundreårsdag.
Sju år etter saligkåringen må hennes store tilhengerskare konstatere at det gjenstår et avgjørende hinder på veien mot helgenstatus:
Et nytt dokumentert mirakel må knyttes til hennes person, i tillegg til vitnesbyrdet fra tidligere kreftsyke Monica Bersa og hennes lege, som ble brukt da Mor Teresa ble kåret salig for sju år siden.
Albaner. Den salige Teresa av Calcutta, som i dag er hennes offisielle navn i katolsk sammenheng, levde sine første 18 år i Makedonia. Familien var av albansk opprinnelse, og Mor Teresa kalte seg alltid albaner.
«Av blod er jeg albansk, av statsborgerskap er jeg indisk, av tro er jeg en katolsk nonne. Når det gjelder mitt kall, tilhører jeg verden. Når det gjelder mitt hjerte, tilhører jeg fullstendig Jesu hellige hjerte,» proklamerte hun.
LES OGSÅ: Krangler om Mor Teresas levninger
Togtur. Hos ordenssøstrene i Irland hadde hun tatt navnet etter den hellige Teresa av Lisieux, og i 1929 ble hun sendt til India, hvor hun de neste 20 årene hadde lite med fattigfolk å gjøre. Tvert imot var hun lærer og rektor på en skole for jenter fra privilegerte familier.
I 1946, på en togtur mellom Calcutta og Darjeeling, kom opplevelsen som skulle forandre hennes liv. Hun møtte sin inspirasjon, sitt «kall i kallet», og i tiden som fulgte opplevde hun at Jesus viste seg for henne i visjoner og indre stemmer. Han viste henne sin smerte over hvordan de fattige var glemt, og hennes kall var heretter å utstråle Jesu kjærlighet til de utstøtte. Og hun ba: «Kom og vær mitt lys. Jeg kan ikke gå alene.»
Verktøy. Mor Teresa sier det var Jesus selv som ba henne grunnlegge en ny kommunitet, og 17. august 1948 kledde hun seg slik vi kjenner henne fra utallige bilder – i hvit sari med blå kant ,og med et enkelt kors på venstre skulder. Hun forlot sitt Loreto-kloster og gikk ut i verden som uavhengig nonne.
Hun begynte bokstavelig talt sin tjeneste på gaten, og flere sluttet seg snart til arbeidet hennes. I 1950 var kongregasjonen Nestekjærlighetens misjonærer offisielt stiftet i Calcutta katolske erkebispedømme. Arbeidet vokste og fikk avleggere i en rekke land – også i kommuniststater som Sovjetunionen, Albania og Cuba.
På hundreårsdagen for hennes fødsel ble det holdt storslåtte markeringer verden over for en kvinne som sa dette om seg selv:
«Jeg er bare et verktøy i Guds hender. Derfor skulle dere ikke snakke om meg, men om det arbeid som Herren har kalt meg til.»
LES OGSÅ: Mor Teresas mørke
